Jeg har angst for angsten. angsten som kommer når anoreksitrollet herjer. Men hva gjør jeg når jeg MÅ gå inn i angsten for å redde meg selv? Hva gjør jeg da? angsten...
Kalium. Kalium. Hvorfor må det være noe som heter kalium? jeg har endelig funnet en måte som jeg kan klare å gå opp i vekt på. Trosse angsten og anoreksien og ta imot mat og holde den i magen i 1 time og 3 minutter, slik at mesteparten blir tatt opp, og trosse treningen og hvile istede. Siden jeg får såppas mye mat, er det nok til å gå opp i vekt selv om jeg kvitter meg med "restene" etter en time. Jeg klarer å hvile og trosse treningen. Men det å kaste opp har selvfølgelig sine bakdeler. Elektolyttforstyrrelser. Noe som da uheldigvis har skjedd med meg nå.
Dvs at jeg har blitt bedt om å trosse angsten og beholde noen av måltidene. For lav kalium er farlig, det kan forårsake hjertestans. Dette er vanskelig for meg. Jeg vil jo ikke at det skal skje. Heldigvis passer de nøye på kaliumverdiene mine, i tillegg til at jeg må drikke kaliummikstur. Det er skikkelig kvalmt, men det er jo bedre enn å få det intravinøst.
Det er rart å tenke på. Sykdommen gjør alt dette med meg. Jeg vil skjønne det. Jeg vil se det, bli sint for det, og bruke viljestyrken min til å klare å bekjempe sykdommen fullt og helt. Jeg vil klare å møte og mestre angsten.
Fordi jeg vil ikke sitte her i sommer, når jeg egentlig kunne vært ute å levd litt. Fordi jeg vil realisere alt jeg ligger å drømmer om når det er tøft. Fordi jeg vil få et godt liv sammen med Lars. Fordi jeg ønsker friheten jeg fortjener.
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
Hei Frida! Jeg skjønner det ikke er så lett som mange sier; trosse angsten og hoppe i det. Det er ikke bare bare å gjøre det. For min del vet den fornuftige delen av meg hva jeg må gjøre - men kampen innvendig mot sf er til tider så sterk at den overdøver alt. Det jeg tenker i forhold til angsten er at den kan ikke gjøre meg noe. Angst er frykt, og det er mine handlinger (eller mangel på handlinger alt etter hvordan man ser det) som avgjør resultatet. Det vil ikke si at jeg er så veldig flink til å håndtere angsten, men det roer meg litt når den kommer ved å tenke at DEN kan ikke gjøre meg noe, det er handlingene mine ut fra frykten. Ble det noe mening i det?
SvarSlettJeg skal ikke komme med noen leksjon hverken på den ene eller den andre tingen- til det er jeg altfor mye midt i kampen selv- men lave kaliumverdier er skikkelig rævva! Been there - done that, i intravenøs stil. Jeg vet ikke hvilke tips jeg kan gi deg for å hjelpe deg, Frida.. men for min del hjalp det å ha noen sammen med meg den første tiden etter måltidene for så å bli så opptatt med andre ting at tiden "fløy", og dermed klarte jeg litt etter litt å beholde et måltid litt lenger enn før. Jeg fokuserte på et måltid hver dag, og satte meg slike små delmål ;0)
Dette ble en lang kommentar, og jeg vet ikke en gang om den kan hjelpe deg eller om det bare er vas, men du skal vite at jeg tenker på deg og heier på deg. Du har styrken i deg, og ting tar tid! Tålmodighet er en dyd, men livet ligger og venter på deg. Det er bedre med små faste skritt som gir gode utslag en hasteskritt som til syvende og sist ikke gir deg noe. Thumbs up for you =0)
kajos smaker helt jævlig... .:(
SvarSlett