home sweet home

home sweet home <3
etter nesten 7 måneder på A4 østmarka er jeg endelig hjemme. Det føles veldig rart, men godt.
det har vært litt av en kamp jeg har vært gjennom. Det har vært et rent helvete. Det har vært forferdelig vondt og vanskelig, men jeg har kommet meg gjennom det. Jeg lever, tross alt. Jeg satt og snakket med miljøkontaktene mine om all galskapen anoreksien har fått meg til å gjøre, som vi kan le av i dag.
Det har vært alt fra de mest kompliserte omkoblinger av sonden, jeg kjøpte meg en isbitmaskin og knasket isbiter 24/7, jeg knasket sukketter, jeg tok 1000 armhevinger enkelte netter osv osv... Der og da var det blodig alvor, men i dag kan jeg le av det. huff, så utrolig mange frustrerte innlegg jeg har skrevet på denne bloggen. jeg har som mål å fylle innlegg og bloggen med litt andre ting fremover, rett og slett fordi dagene mine kommer til å bli helt annerledes og forandret.

Det er utrolig rart å sitte her i sofakroken hjemme, tenke at en epoke er over, en reise er endt, en dør er lukket. kjente og vante rutiner og en begrenset verden har blitt forandret til den virkelige realistiske normale verdenen. Det vil nok ta litt tid å venne seg til. her hjemme er det ikke vaktskifte, medisintid,nattevakter som svinser rundt, pasienter, leger og sykepleiere. Her må jeg stå på egne bein. her må jeg selv ta ansvar. her har jeg selv valg til å ta valg. her bestemmer jeg alt selv. Det er både godt og utfordrende, fordi hvem kommer til å velge? Det er nå jeg må være sterk og ta de riktige valgene. Det å ikke la anoreksien styre hverdagene mine blir en hard utfordring. Det å kjempe for å få mest mulig normale normer og rutiner og ikke minst få i meg næring. planen min VAR å absolutt ikke spise noen ting, men på bilturen hjem gikk det opp for meg at jeg faktisk kan velge livet. Jeg, FRIDA kan velge å ta ansvar for egen helse, spise medisin/mat og næring og gjøre friske ting.
jeg må velge livet - bit for bit. Det kommer til å ta noen dager tenker jeg, før jeg klarer å finne styrke nok til å klare å finne meg en matplan som fungerer for meg, men jeg skal klare det. Det er mplet mitt. finne en balanse i matinntak og aktivitet, slik at jeg holder vekten og samtidig kan gjøre ting jeg har lyst til.

Jeg må bare si det igjen. Det er vanvittig godt å være hjemme. Det blir rart å sove i egen seng og stå opp i morgen tidlig til en helt ny hverdag. Det vil nok ta tid å venne seg til, men jeg skal nok klare det.

Ellers vil jeg benytte annledningen til å takke alle på Østmarka for all støtte og hjelp jeg har fått. De har fulgt meg i mine kamper, kriger, opp og nedturer. De har vist meg at det umulige er mulig. De har vist meg at jeg er sterk. De har hjulpet meg til å kjempe meg gjennom ting, fullført ting og stått i ting som har vært forferdelig vanskelig for meg. Det var mange tårer og en trist avskjed på østmarka i kveld for å si det sånn. Jeg fikk mange gode farvelklemmer og mange doser med "du klarer dette" og "lykke til".
Jeg fikk en god følelse av det, og tenkte "dette skal jeg jammen klare".
Tusen takk for all hjelp og støtte kjære personalet på A4.
takk for at dere har fulgt meg på veien min.

Jeg vil også takke alle som har fulgt bloggen min og støttet meg gjennom den tøffe tiden. dere har vært gode støttespillere i kampen min. Jeg er evig takknemlig for det. Jeg håper dere vil følge meg videre også.

klem fra meg
~Frida~