Det har vært en tøff dag med mange tanker og følelser. Jeg har tatt farvel med fantastiske mennesker som har fulgt meg i min tøffe kamp gjennom snart 7 måneder. Det har vært trist. Ingen ville det skulle ende på denne måten. Alle hadde ønsket at jeg kom meg bedre rustet ut av dette. alle hadde ønsket at jeg hadde tatt andre valg som hadde vært tryggere for meg. JEG hadde ønsket at jeg hadde tatt andre valg.
men så er det dessverre en gang slik at gjort er gjort, spist er spist- eller rettere sagt ikke spist er ikke spist, og får disse konsekvensene. utskrivelse.
Jeg er livredd. livredd for hva som kommer til å skje de nærmeste dagene. livredd for å ta feil valg, livredd for anoreksien som dessverre er så sterk. Jeg har dessverre en følelse av at dette ikke kommer til å gå så veldig bra. Jeg tror anoreksien kommer til å blomstre seg større og større, til jeg trenger hjelp igjen.
Levanger er en mulighet. Jeg tar den muligheten og håper jeg er sterk nok til å reise meg og gjennomføre opplegget.
Jeg vet en ting vertfall. Jeg vil leve.
~Frida~
Det behoever du ikke lure paa eller vente aa se om du klarer, du kan bestemme deg naa, akkurat naa, for at du skal dra til Levanger og begynne et nytt liv. Det ligger i dine hender, ikke i tankene til en anoreksi.
SvarSletter saa glad i deg <3<3<3
brev er paa vei, saa om du ikke har faatt det ennaa saa kan kanskje de paa sykehuset sende det til deg hjem/levanger?
klemmer <3<3<3<3