Nå er jeg tilbake på østmarka. Ganske kjipt å komme tilbake. Det har vært en tøff dag i dag.
Jeg har stresset veldig i forhold til vekta, pakking, mat, veien videre osv.
Jeg hadde en stor jobb foran meg når jeg kom tilbake til østmarka.
Ut i fra vekten burde jeg få i meg ganske mange kalorier, og jeg måtte nok en gang koble av hodet og spise og drikke. Det ble en næringsdrikk, en boks mais, mye gulrot og en yoghurt. Nå gjelder det å bare holde ut, koble av, for jeg vil slettes ikke stå på vekten i morgen å se at jeg har tapt. Jeg vil ikke ha noe nederlag. Hvis nederlaget kommer vil jeg nok bare se på alt det negative, men hvis jeg har klart målet mitt, har jeg vunnet over spiseforstyrrelsen denne helga, og det er lettere å fokusere på alt det positive og alt jeg har klart. Maten ligger i magen, hold ut, pust, det går bra. Jeg bestemmer.
krysser fingrene for at jeg har nådd målet mitt i morgen.
~Frida~
Dette greier du! <3 Å prøv å ikke se på det som ett nederlag om ikke vekta viser akkurat det det skulle ønske. Men skjønner tanken og følelsene rundt det ja. Tenker akkurat det samme iforhold til vekta på tirsdag jeg også. Men jeg har gjort så godt jeg kan, å mere enn det kan jeg ikke gjøre. Å det kan ikke du heller. Tenk på hvor fint du har hadd det sammen med familien din istedet, det er det du vokser på, ved å se på det positive selv om mye er tøft og vanskelig. Heier på deg Frida <3
SvarSlettHei Frida
SvarSlettLeste det forrige innlegget ditt. Det var sterke bilder. Du har reist langt. Svært langt. Ta kontrollen over livet ditt og du vinner. Det ER mulig å vinne. Jeg kjenner en jente som hadde en kamp lik din. Hun vant. Hun har 3 barn i dag og lever livet sitt med den mannen hun er glad i. Hun spiser. Alt mulig. Hver dag. Hun vet at dersom hun slutter å spise, slutter alt. Hun vet at dersom å skade seg selv blir det stumme språket, taper hun. Derfor sier hun ifra, og skriker og kjefter hun når hun er frustrert og sint. Hun er veldig bevisst på å ikke spille spill med seg selv eller andre når det gjelder mat. Hun spiser, fordi hun vet at hun, mer enn noen andre, MÅ spise. For å holde kontrollen. Når hun kunne vinne, kan du også. Anoreksien er ikke er en kraft utenfor deg selv. Den er noe du selv har skapt og gitt plass. Det er ingen bebreidelse :) Og det er derfor du kan vinne. Fordi DU kan bestemme, vil du alltid være sterkest. DU ER FØDT TIL Å VINNE DETTE! Klem