Min nyttårsaften - fra helvete til himmelen

Min nyttårsfeiring har vært utrolig bra. litt tøft nå og da, men helhetlig var den fantastisk.

Jeg sto opp i morges, følte meg uthvilt og avslappet. Jeg var rimelig kjapp til å hoppe på vekten for å se om gårsdagens krig hadde gidd noe resultat.

JODA, det hadde det. Jaja, da trenger jeg vertfall ikke å stresse med å få i meg så mye i dag. Anoreksien begynte å bølle og brøle, og jeg fikk litt panikk.
Men jeg prøvde å heller tenke på at det at jeg hadde gått opp også var målet med at jeg presset i meg alt jeg gjorde i går, og jeg burde være stolt over alt jeg fikk til i går. Jeg klarte å ta full kontroll, ta ansvar og ta mange friske valg og ikke minst tvangsfore meg selv og holde ut. uansett var tankegangen min i morges litt sånn syk og preget av spiseforstyrrelsen. Jeg tenkte at jeg vertfall ikke trengte å bekymre meg for at jeg veier for lite på mandag, og at jeg fint kunne justere vekten igjen. på formiddagen var det en veldig tung dag. Jeg har vært veldig ambivalent og svevd mellom friske og syke tanker hele tiden. Og siden det var nyttårsaften og at jeg ikke trengte å stresse med vekten tenkte jeg at jeg kunne kose meg litt ekstra. Jeg spiste (overspiste) frokost, og jeg burde visst bedre. dette skapte selvfølgelig nok en gang et underlig til kaos inni meg og gjorde hele formiddagen min helt rævva. Det var ikke langt i fra at jeg vurderte å droppe hele nyttårsfeiringen i kveld og bare sitte å skamme meg. Men utover dagen klarte jeg å finne til fornuft og tok et valg om å bli med til tante Heidi og familien og feire nyttårsaften der. Jeg kastet meg i dusjen og begynte å stelle meg. klokken seks var vi klare for å dra.

Jeg visste jo at kvelden kom til å bli vanskelig fordi den innvolverte MAT. sykdommen raste i meg.
Men hva er vel mer sykdomsdrepende enn å gå inn i min kjære tante heidis fargerike hjem full av farger, varme, god stemning, juleglede og kjære familiemedlemmer?

Det var det jeg møtte, pluss at jeg i det fjerne hørte søskenbarnet mitt synge og spille tears in heaven så nydelig på sin nye gitar.

Det neste som møter meg er verdens beste herligste tante(jeg har riktignok to verdens beste tanter) i full gang med å lage et fantastisk måltid til oss. Jeg har ikke truffet henne på lenge, så det var en god og varm klem å få. Ingen klemmer i verden er så varme som tante sine.

Kjære tante, du klarte umiddelbart og ærlig som du er, sparke sykdommen på rævva ut av huset. I kveld skulle vi feire nyttår. og det klarte vi jammen meg!
Mens vi ventet på det utsøkte nyttårsmåltidet vi hadde i vente, koste jeg meg i sofakroken i tantes fargerike og herlige stue sammen med familie. Det var kjempekos å treffe søskenbarnene mine, mormor og ikke minst tante(selv om hun var opptatt på kjøkkenet i det tidspunket) igjen.
Jeg kjente at skuldrene var senket og at jeg var trygg, slik jeg alltid har følt meg i huset til tante.
Ikke lenge etter var vi alle samlet til bords med kalkun og diverse luksustilbehør som smakte utrolig godt.

Tante har magiske hender når det kommer til matlaging. Da mener jeg magiske. Hun er en kløpper til å få inn de fleste næringsstoffer inn i lekreste retter i alle slags størrelser ut i fra ulike personers behov.
Tante er full av kjærlighet. Det er det ingen tvil om. hun har alltid sagt at hun ikke skjønner seg på sykdommen min, men at hun skjønner såppas at det er vanskelig å få i seg mat. Det kunne hun gjerne bidra med om det var noe som kunne hjelpe meg. Her kommer de magiske hendene i forhold til å få inn alle næringsstoffer inn i en liten matbit. Jeg tror nok jeg kommer til å få bruk for de i tiden jeg har foran meg nå.

Uansett, tilbake til nyttårsfeiringen. Middagen var herlig, stemningen var på topp og vi koste oss sammen. Etter middagen drakk vi tantes plommegløgg med mandler og rosiner mens vi ventet på nok et fargerikt bord av alskens godsaker.

søskenbarnkos og gløgg

min kjære mor

så kom tilfeldigvis  min andre verdens beste tante innom fra nabohuset, fordi hun hadde nemlig gått tom for oppvaskmaskinpulver mitt i deres feiring. Alltid realt å bo i ei lita bygd da.

Det ble en varm og kjær klem å få fra henne også.

Så ble omsider kaffen og juledelikatessene servert. Jeg koste meg og måtte smake på alt sammen.
Middagen lå fortsatt i magen min, og stresset ikke noe særlig over det. Jeg koste meg skikkelig, og det var nok en smakssulten Frida som serverte seg i kveld. Det var alt fra kolakaker, småkaker, vaniljeboller, kanelsnurrer, sjokoladekake, troikakake, gele og karamellpudding, lefser og smultringer, snickerskaker osv. Det var kjempe godt. Fikk en skikkelig god følelse av julestemning inni meg av alle de gode smakene. Mett og oppfylt ble jeg, og jeg hadde ikke forventet at jeg skulle klare å la alt dette gå videre i systemet heller, ja, Men hovedsaken er at jeg koste meg.

Mens vi ventet på at tiden sakte men sikkert skulle nærme seg midnatt, satt jeg sammen i sofaen med søskenbarna mine og pratet, mens alle mannfolkene hadde plantet seg gode og mette i den andre sofakroken med kaffekoppene sine og snakket mannfolkprat, mamma og tante og mormor pratet og tøyset fra tv-stua, to livredde hunder med fløy frem og tilbake med fyrverkeriangst til tusen.
Jeg forflyttet meg omsider til tv-stua sammen med mamma, tante og mormor. Vi snakket om alt og ingenting, mens søskenbarna mine sang og spilte for oss. herlig stemning.

Tante snakket litt om turene hun hadde tatt til thailand for å hjelpe folk som ikke hadde det så bra der. I den forbindelse hadde de dratt rundt på fabrikker for å samle inn feilproduserte produkter som de kunne gi til de som trengte det.
Jeg fikk også en del lipglosser. Søskenbarna mine sprang rundt og snakket, mens vi begynte å snakke om året som hadde gått. Om hvor langt ned jeg hadde vært. Vi snakket om den tida jeg kom inn på østmarka. Mamma med tårer i øynene fortalte om hva som foregikk på den tiden. Leger og sykepleiere stelte med meg, pakket meg inn i myke bandasjer fordi jeg hadde så vondt, reimer og tvangsforing, mamma som måtte ligge bak meg fordi jeg aldri fant en stilling som var behagelig, opprådde leger og sykepleiere som fortalte mine fortvilte foreldre om risikoen for at jeg kunne dø, bursdagsfeiringen min som familien hadde laget til meg. Tante fortalte meg at hun gråt da hun så meg, fordi hun rett og slett ble så redd og sjokkert over hvor syk og tynn jeg var. Men jeg kunne glad fortelle henne etterpå at jeg i forkant av bursdagen engstet meg for kaloriene som gikk inn i kroppen min, men idet jeg entreet rommet som var fyllt med kjærlighet, bursdagssang, familie, gaver, farger og liv forsvant alt. kjærligheten var sterkere. Jeg fortalte at den dagen betydde så mye for meg, uansett hvor syk jeg var.
Senest i går satt jeg å så på bilder fra den tiden. Mamma hadde tatt en del bilder av kroppen min på den tida for å vise meg på kameraet at jeg var sykelig tynn, fordi jeg følte meg så tjukk. Når jeg så de bildene ble jeg helt sjokkert. tårene kom. At det går ann. Tenk at jeg var så nær døden.

Vel, det var en fin samtale vi hadde, og vi snakket mest om hvor fantastisk jobb jeg har gjort dette året som har ført meg dit jeg er i dag. At jeg i dag kan feire nyttåraften hjemme, og sitte i sofaen som en helt ny person og tenke at jeg overlevde. Jeg overlevde, og jeg kan vinne denne kampen. Jeg har vært i bunnen av djupet, og i dag strålte jeg.

Derfor vil jeg legge ut disse bildene. Ikke for å trigge, ikke for å skryte, men for å bevise for andre og for meg selv at det går ann å komme seg opp. at det finnes hjelp. at man kan komme til det punktet jeg er i dag, og være stolt over hva man har kjempet seg opp av.
her er beviset.
FRA BUNNEN!

 TIL Å SKINNE OG BLI FRISK-FRIDA!

(Det er tøft for meg å dele dette, men jeg gjør det fordi jeg VET og har ERFART at det umulige er mulig. Jeg vil at dere skal tro meg når jeg sier at hvert et helvete er verdt å gå gjennom for å komme til himmlen)

Etter å ha oppsummert året i koslig stemning og gjennom en god samtale nærmet det seg midnatt.

 kjære mormor, takk for all støtte og heiing gjennom dette året!

Kjære mamma. Vi går nå inn i et nytt år. Året som har gått har vi kommet oss gjennom. Takk for alt du gav for meg. I dag fikk vi feiret at jeg er godt på vei til toppen.

Kjære Tante. Takk for denne utrolig fantastiske feiringen av et nytt år, og takk for at du er den du er og all kjærligheten du gir.

Jammen ble det nyttårsfeiring. Det kom mye godt ut av denne kvelden.
Nå gjenstod toppen av kransekaken. nemlig årsskifte og raketter.

hva er vel bedre enn å gå frempå utsikten og se bygda full av raketter, byen og natten full av raketter, g alle feirer at et nytt år er kommet?
Hva er vel bedre av å se alle rakettene å tenke at jeg har overlevd dette året?
hva er vel bedre av å få en morsom, men lengtet telefon etter min kjære(som dessverre ikke kunne feire sammen med meg pga av jobb) som fortalte meg at jeg er en vinner og at 2012 virkelig skal bli vårt år?
hva er vel bedre å se en overtrøtt og overlykkelig Aurora komme løpende imot seg ropende godt nyttår tante?
hva er vel bedre enn å stå å se på alle rakettene med aurora på hoften og hun spør meg "er du frisk nå tante? kommer du endelig hjem til meg nå?"?
og igjen, hva er vel bedre enn å endelig kunne svare mitt kjære tantebarn " ja, aurora, nå er tante snart frisk og jeg kommer hjem"?

Nyttårsnatten forsvant med nydelige raketter, gode følelser i hele kroppen av at jeg kom seirende ut av dette året, tanken på at jeg får et nytt år, tanken på at jeg er Frida.

Hva er vel bedre enn å begynne dette året med gode følelser, mestring, hjemme som Frida?

farvel 2011, farvel helvete, farvel... nå tar jeg over, og ønsker 2012 velkommen!
GODT NYTTÅR!

~Frida~