update .. helga i en annen verden

hei alle sammen

ville bare gi et livstegn og en liten oppdatering.
Det har nemlig vært litt av noen dager jeg har vært gjennom siden torsdag.
Det begynte vel med et epilepsianfall, og at jeg etter det ikke hadde vært meg selv i det hele tatt.

I hele helga har jeg levd i en egen verden hvor jeg har følt meg truet og at jeg har vært på en slags straffeplass. Jeg har sett og hørt ting som ikke har vært der, men for meg har vært virkelig. Jeg har gjennopplevd minner og sett personer jeg er redd for i andre og måtte forsvart meg. Jeg har sett personer eller vært i situasjoner som har gjort at jeg har skreket, smelt i vegger og gjort alt for å kommet meg ut. Da måtte jo peronalet stoppe meg, og det opplevde jeg igjen som at de angrep meg, så jeg sparket, hylte og skrek, og til og med bet. Det har vært mye reiming med andre ord. I tillegg har jeg hatt tusen flashbacks som har skremt vettet av meg. Og alt jeg har sett som ikke har vært her, altså ting som jeg frykter mest av alt i verden. Jeg har sett mine nærmeste dø mens jeg har ligget i reimer og ikke kunne stoppet det.
Jeg har vært helt fra meg. Jeg har vært så full av stress og uro og angst at jeg har hatt kraftige anfall hele helga... Personalet har prøvd å fått kontakt med meg, men jeg husker bare at jeg måtte flykte, og alle disse tankene om at de ville skade meg. Og sorgen over at alle mine kjære var døde.

søndag kveld begynte jeg å komme til meg selv igjen. og vi har gjennom dagen i dag og i går funnet ut at det er ofte i forbindelse med måltid at jeg detter ut. Det blir rett og slett for vanskelig. I går fikk jeg anfall rett etter måltidet. Det er så mye angst og følelser og uro, pluss at kroppen mine er helt utkjørt etter alt som har foregått de siste ukene. Det er nok mange grunner til at det det er som det er. Men en ting er at hjernen er underernært på næring, noe som vil bli bedre. kroppen er full av stress og angst. anoreksien er sterk. Jeg er sliten, utmattet og utslitt etter alle påkjenninger som har vært.

psykologen min var innom i går. og jeg er så utrolig redd og utrygg for hvordan jeg skal komme meg gjennom dette. Jeg faller ut og inn i en mørk verden, hører stemmer og ser ting hele tiden. Plutselig er jeg ikke meg selv og føler jeg må flykte. Jeg jobber hardt for å forholde meg til virkeligheten. pluss at anoreksien er sterk også nå. det er nok den som spiller meg et puss og prøver å komme seg unna.
psykologen sa at jeg skulle fokusere på at gevinsten ikke kommer med en gang. hvis gevinsten er å nå toppen av et mount everest, må man gå mange fjellturer først før man er klar nok og sterk nok til å gå den lange fjellturen. Og når man står på toppen har man vunnet.

~Frida~