Jeg er flink

Jeg er flink. Sånn ordentlig virkelig flink. Flink i å ta friske valg. Sånn flink til å være og kjenne meg flink. Det går bedre.

Flink er ett ord forbinder med mye, både på godt og vondt.
Tidligere har jeg vært flink jente, flink anorektiker, flink til å adlyde.
Enda tidligere har jeg vært flink til å være flinkest i alt. ALT!
Men nå, nå er jeg flink på friske måter. Nå er jeg både flink i å jobbe med ting, kjenne at jeg er flink og mestrer det jeg skal, og flink til å ta til meg at alle sier at "NÅ ER DU FLINK".

for en uke siden ble det sagt etter hvert måltid "nå var du flink Frida". Det gikk rett inn og rett ut, fordi jeg følte meg ikke flink. Jeg var svak, fæl, skitten, ekkel og stygg. Flink? nånei... Dårlig skammelig fæl jente.

Nå klarer jeg å ta til meg komplementene jeg blir gitt når jeg gjør ting jeg skal gjøre. Og jeg klarer noen ganger å kjenne mestring når jeg klarer alt jeg gjør også.
Det handler veldig om at jeg har blitt flinkere til å reflektere over alt jeg tenker og gjør. Jeg tenker alltid over og rundt tankene jeg får, før jeg gjør en handling, før jeg fester en følelse til tanken. Det har gått opp mer for meg at jeg kan VELGE hvilke følelser jeg har rundt ting. Jeg kan vertfall velge å prøve. Så det gjør jeg alltid. prøver. Det er ikke alltid det går. Noen ganger er det ikke jeg som er sterkest, men likevel reflekterer jeg, og klarer å forstå og godta at "javel, nå er det det syke som styrer meg, men jeg klarer ikke å gjøre noe med det nå". Og da er det greit. Da takler jeg det på en trygg måte, gjerne gjennom tvangstanker og tvangshandlinger. Men jeg er alltid klar over det. Jeg vet hva jeg gjør. Jeg er ikke en autopilot lenger. Jeg kjenner, føler og er hele tiden. Jeg kjenner på følelsene. Det er ikke lett, men jeg kjenner at jeg lever.

Samtidig er det alle disse tegnene, åpenbaringer og veiledninger som gir meg sterke følelser og som jeg virkelig tar på alvor.

Men uansett, jeg er flink. Og jeg er stolt over at jeg klarer å si det.
~Frida~