En ting er alle tanker og følelser rundt post 4. Jeg er veldig ambivalent. Jeg skal på forvernsamtale på fredag. Har skrevet mye notater til hva jeg er redd for, hva jeg vil ha hjelp til, hva som kan gjøre overgangen lettere, hvilke mål jeg har med behandlingen osv. Men angsten og ambivalenten er like stor.
Jeg er veldig usikker på om jeg er motivert nok til å ta imot hjelp til å bli helt frisk nå, men at jeg kan få hjelp til å mestre hverdagen og klare å ta imot hjelp og hente meg inn igjen hvis sykdommen tar overhånd igjen. Jeg ønsker jo egentlig å bli utskrevet og begynne på skole og gjøre normale ting.Men jeg tror ikke jeg er for sterk enda. SpesialPost 4 ser jeg på en plass hvor jeg kan få hjelp til å finne de verktøyene jeg trenger for å få til det. Jeg vet at jeg vil bli frisk. Helt frisk, men jeg vet ikke om jeg er motivert nok nå. Jeg er veldig lei av behandling og sykehus. Kanskje trenger jeg å ut i livet å kjenne hvordan det er å leve et begrenset liv preget av spiseforstyrrelsen. Det var slik jeg fikk motivasjon til å søke meg inn på Levanger første gang. Men da tok det for lang tid før jeg kom inn, pga lang venteliste. Så målet mitt med behandlingen på post 4 er å bli sterkere og få hjelp til å finne de verktøyene jeg trenger til å klare meg der ute, og igjen be om hjelp igjen når jeg trenger det.
Det er en ting, og den gir meg mye angst. ny plass, nye utfordringer, nye mennesker. forandringer. FORANDRINGER, jeg får frysninger. Jeg takler det så dårlig.
Så har vi matbiten da. Eller ikke matbiten, men matsystemet. Dvs spisingen av det som står på kostlisten, følelsene etterpå, tvangen etterpå, angsten etterpå, tankene etterpå... holde fokus!
Vekt: ustabil --> negativ
Så har vi det som ødelegger mye for behandlingen nå, men som dessverre bare må gjennomføres. Jeg har siden jeg var lita slitt med magen. Har aldri klart å fått magen til å funket og har alltid måttet ha hjelp til å få ut det som skal ut. I mange mange år. Så har vi dette med forstoppelse, og at ting må ut. Det påvirker vekten igjen. Det gjør at verken jeg eller behandlerne klarer å se hva som er realistisk vekt. Jeg har prøvd alt mulig av naturprodukter, avføringsmidler, kosthold osv. INGENTING funker på magen min. Det å hele tiden føle seg oppfylt hjelper ikke. Så på mandag skulle jeg på noe som heter kolonoskopi, og måtte derfor gjennom et helvete av et tømmingsregime på søndag. Vi brukte hele helgen på å tømme tarmen min med ulike midler, før vi på søndag brukte noe som heter laxabon. Det er avføringsmiddel som skal blandes i fire liter vann. Det smaker flytende paracet og gjør at man blir skikkelig kvalm. Jeg har brukt det en gang før, og da måtte jeg drikke det. Jeg kastet opp og ble skikkelig dårlig. Aldri mer tenkte jeg. Men på søndag måtte jeg til igjen. Formålet er at tarmen skal bli helt ren, slik at kolonoskopien skal bli vellykket. Men det som skjedde var at ingenting kom ut, og jeg måtte gå med 4 liter avføringsmiddel i tarmene og magen. Det var et smertehelvete. Likevel måtte jeg dra ned for å prøve å gjennomgå undersøkelsen. Det var det verste jeg noensinne har vært med på, og jeg har prøvd det meste. Jeg gråt mine såre tårer, det var så vondt. Undersøkelsen var en bomtur, fordi jeg ikke var nok tømt.
Så jeg må gjennom det hele på nytt, på torsdag. i går måtte jeg kvalm og uvell som jeg var følge kostlisten til middag og kvelds, i dag fulgte vi retninglinjene vi har fått fra gastrolegen. Bare avsilet suppe og eplejuice. Forandringer. Jeg takler det dårlig. Og forståelse er det heller ikke noe å få.
Det er ikke det verste, for i morgen starter tømmingsregimet igjen, og det vil bli mye verre enn sist. Jeg må nemlig få 4 liter laxabon gjennom sonden, og i tillegg drikke to liter vann + tre næringsdrikker. Det kommer til å bli et smertehelvete både psykisk og fysisk. Jeg gruer meg sånn at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har mest lyst til å avlyse timen, bare fordi jeg ikke takler forandringer i kostplanen og at det er så jævlig vondt. Men samtidig må jeg tenke på gevinsten. Kanskje finner de ut hva som er galt. Pga lite næringsinntak de siste dagene er anoreksien sterk, ergo angsten kraftig for den minste ting. I dag skal jeg fks få i meg 600 kcal gjennom suppe og juice, og har skikkelig angst. Jeg føler ikke at jeg har kontroll. Tankene er så anorektiske.
Jeg håper bare det blir bedre og at jeg kommer inn på stabilt mønster igjen når jeg får begynne på den vanlige kostlisten igjen. Den takler jeg vertfall.
Spesialpost 4 blir sannsynligvis iløpet av et par uker. Det er mye som skjer. Jeg henger ikke med, jeg blir bare tatt av angsten. I tillegg har jeg alt skolearbeidet jeg må gjøre. Jeg sliter meg helt ut. Vil bare hvile, vil ha ro i kropp og sjel.
Er så sliten...
~Frida~
Det blir i allefall ikke bedre om du ikke takker ja til p4. Tenk på det som at du er heldig, for det er du. Jeg kjenner mange som intenst ønsker seg et slikt tilbud, og du får det servert på sølvfat.
SvarSlettTakk ja.
Enig. Ta i mot tilbudet!!
SlettHei Frida. Jeg slet selv veldig med mage/ forstoppelse eller den andre veien. En ting jeg kan anbefale er kiropraktor- det hjalp meg.
SvarSlettSelvom det er anoreksien som styrer veldig mye nå,så har du ikke noe valg enn å takke ja til sp.4.Du kan ikke risikere å teste ut om ting fungerer hjemme.Jeg vet at du vil,det ville jeg også,men det fungerte aldri.Ikke før jeg kom til det siste behandlingsstedet jeg var.
SvarSlettTviler på at kroppen din orker en ny runde der du fysisk sett er helt på bånn,og da er sjansen for at det er for sent for stor.Du vil ikke dø Frida,for da ville du vært død for lenge siden.Det samme er det for meg.
Det som også har vært til stor hjelp for meg,er å lære meg å ikke spise ut i fra en liste der det står antall kalorier.Det¨å absolutt må vite det er jo også et kontrollbehov.Nå er det en befrielse å få til å ikke regne de forbanna kaloriene,for jeg må jo ete det jeg skal uansett.Og da er det satt opp en plan for meg ut i fra det som er normalt,og justerer underveis ifh.til vekten.Det er så enkelt som det,og så vanskelig som det.
Bare et lite spørsmål ang.mageproblemene:hvor mye væske drikker du på en vanlig dag.Du vet sikkert at det skal være ca.2 liter?Får man i seg for lite væske,kan man bli forstoppet.Har du prøvd "Movicol"?Det er et pulver i posjonsposer,som man blander ut med vann,og det fungerer bra.Bare tenk på at du ikke blir avhengig av div.avføringsmidler,for det gir jo en følelse av renhet...
Fornuften din vet hva som er bra for deg,men anoreksistemmen er sikkert sterkest nå.Få de du stoler på til å hjelpe deg med å ta valgene du må ta.Mamma'n din vil helt sikkert hjelpe deg:)Hun virker som en fantastisk person.....:)
Mange klemmer
takk for gode råd nok en gang anita
SlettJeg drikker ca 2-3 liter pr dag. Jeg har slitt med magen siden jeg var lita. har prøvd alt. movikol også
som jeg har sagt til deg før, Frida! HØR på Anita. Hun vet hva hun snakker om, og hun har vært på bunnen.
SvarSlettDet vil ikke funke å være hjemme. Du har jo prøvd det. Opptil flere ganger... Funka det? Nei!
Har du snakket med legene om tarmskylling?
SvarSlettEllers så kan "Engelsk salt" kanskje hjelpe. Smaker FORFERDELIG. Men heldigvis bare 2 dl som skal drikkes. Men det flusher ut når det er helt krise med forstoppelse. Spør legen din om det er greit for deg å prøve det siden du har epilepsi, det er ikke et vanlig middel, dette, og det er ikke alle som skal/kan bruke det. OG DET SKAL KUN BRUKES EN SJELDEN GANG I BLANT!