takk for kampen

takk for kampen, sier jeg når jeg er ferdig med å spise. nå for tiden er det alltid jeg som vinner.
Det å spise og ha mat i magen er ikke lenger så skummelt og vanskelig som det en gang var. Jeg må se litt tilbake å sammenlikne tankegangen av og til. før hadde jeg tusen tvangstanker og vrangforestillinger når jeg spiste og hadde mat i magen. huff, som jeg slet. Nå tenker jeg, at det går ann at jeg hadde slike tanker. Det er jo bare mat. Mat er det som får oss til å fungere slik at vi kan leve livet vi er så heldige å ha fått. Mat er drivstoffet vårt. for et halvt år siden måtte jeg ligge i reimer og bli tvangsforet. Nå spiser jeg dobbelt så mye med både smør og garnityr, så sier jeg takk for kampen, og en gang skal jeg klare å si takk for maten, samtidig som jeg mener det med hele meg. nettopp fordi jeg er bare meg, og ikke er syk.

jeg satte meg ned å så litt mer på forandringer som har skjedd etter at jeg kom til spesialpost fire. jeg skrev ned en liten liste:

Oppnådde mål ved spesialpost 4:

-      - jeg har ufarliggjort det å spise mat. Jeg klarer å spise og ha mat i magen uten å få panikk og mange syke tanker, tvangshandlinger, destruktive handlinger og tanker osv.

-      - Jeg har blitt kvitt tvangstanker og tvangshandlinger rundt mat, trening og hvile som jeg har hatt i mange år.

-       -Jeg har sluttet å flykte fra følelsene mine ved farlige ting som overdoser, selvskading osv. Jeg klarer å be om hjelp når jeg trenger det(sliter litt med selvskading enda, men ikke så mye som før).

-       -Jeg klarer å hente meg inn igjen hvis jeg har en dårlig dag i forhold til mat, overspising og oppkast, trening, selvskading osv.

-       -Jeg klarer å følge en kostliste med normalt kaloriinntak

-       -Jeg har klart å slutte å overtrene

-       -Jeg tenker mye friskere om det meste

-       -Jeg er mer glad i meg selv og ønsker å ta vare på meg selv.

-      - Jeg føler jeg fortjener å ha det godt og ha det bra, bruker egenskapene og ressursene mine og er fornøyd med det.

~Frida~