noen få ord...

mange lurer på når jeg skal ta videre behandling igjen. svaret på det vet jeg ikke. Alt jeg kan si er at det pågår en innsøkingsprosess nå, så jeg er på venteliste.
noen lurer på hvorfor jeg ikke legger meg inn på akuttposten igjen. Grunnen til det er vel fordi jeg har så utrolig godt av å kjenne på den helhetlige erfaringen av å være hjemme. Jeg vil kjenne helt inn til ryggmargen at jeg aldri noensinne vil tilbake til slik det er nå. Jeg vil kjenne at jeg er helt motivert og kan gå inn fullt og helt for endring. Det var egentlig planen også. Jeg har jo lenge savnet denne motivasjonen. Jeg hadde den for ca 2 år siden, da jeg også var fanget i bulimi og elendighet. Det var da jeg søkte meg inn for behandling på Levanger. Dessverre var ventelisten lang og uheldigvis kom tanken om at "jeg er ikke syk nok, tynn nok" inn, sammen med en følelse av ukontroll. Jeg gikk lett tilbake til anoreksien og ble raskt veldig tynn og syk. Den feilen gjør jeg ikke igjen. Jeg vet at veien blir bare enda lengre å gå hvis jeg gjør samme tabbe. Derfor passer jeg på å holde meg stabil i vekt. Jeg har bodd hjemme i over en måned nå. Ingen trodde jeg skulle klare det, men vekten har vært stabil hele veien. Alle trodde det å komme hjem skulle bli katastrofalt i mitt tilfelle. Men jeg har bevist det motsatte. Det har selvsagt gått opp og ned, men jeg har gjort jobben min bra. Jeg har ikke skadet meg selv på noen måte heller, noe som var mye av det jeg slet med da jeg var innlagt. Den trangen melder seg selvsagt noen ganger når ting føles håpløst, men jeg klarer å legge fra meg tankene og distansere meg fra dem. Det jeg ville skulle skje med meg, skjer. Det er et helvete, men et helvete jeg vil bort fra. Da trenger jeg hjelp. Jeg er motivert for å bli frisk på en helt annen måte enn jeg var da jeg ble påtvunget den motivasjonen. Den kom ikke fra innerst inn i hjertet på en sliten Frida. Det gjør den nå.

Samtidig i all elendighet er ikke alt elendighet. Jeg har fått gjort masse av det jeg hadde lyst til i sommer og opplevd mye. Det som har betydd mest er å få være med familie og venner og kjæreste igjen. Jeg har til og med hatt overnattingsbesøk av min kjære tanteunge Aurora, og vi har lekt sammen, akkurat som jeg lovde henne på nyttårsaften da hun spurte meg når jeg skulle komme hjem å leke igjen. Det er herlig å se friskhetene rundt meg å tenke at "en dag, er jeg også en del av dette fullt og helt".

Etter helga skal jeg også tilbake til paradiset Hitra og stå på varden og se solnedgangen gå ned i havet i armene på min kjære. Noe jeg har ventet på lenge og som var og er en stor motivasjonsfaktor for meg. Hitra er vårt lille paradis. Der ute har vi skaarøya som bare er vårt.

Det er mange ting å glede seg over i livet. Det er bare det at når man døyver følelsene sine, døyver man også de gode. Man får ikke samme glede over ting. Den gleden vil jeg oppleve. Jeg vil finne ro i sjelen min og leve livet. Jeg vil kjenne at jeg kan lene meg tilbake å leve i nuet, uten at den evige angsten jager meg. frihet, er det ikke det det kalles? vel, jeg vil dit. Jeg vil ha friheten.
~Frida~