wish it, do it, dream it

"wish it, dream it, do it"
det er et sitat som har gått igjen ganske mye de siste årene. mesteparten av tiden har jeg vært på "wish it", og av og til "dream it". Vel, nå er det "do it" som gjelder. nok en arbeidsdag er over. Det har vært en utfordrende dag i dag. Det er ikke alltid like lett å fokusere og handle riktig 100% av tiden. Jeg er vant til å konstant bli styrt av sykdommen. Nå har jeg tatt over styringen, med en haug av flinke folk rundt meg, en stor heiagjeng, masse indre og ytre motivasjon. Men av og til mister jeg fokus. Det er vanskelig å bruke de nye verktøyene til å takle følelser. Når jeg klarer det, fylles jeg med mestring, men det er som sagt ikke alltid det går. Av og til er det sykdommen som styrer. -hvis alt går bra, er det som regel fordi jeg har fokus på riktig plass hele tiden. Men i dag etter lunsj ble det noen utfordringer, og jeg valgte feil mestringsstratergi. Jeg valgte å bruke sykdommen til å takle følelser. Det skjedde litt ubevisst.
Men i ettertid klarte jeg å be om hjelp til å finne nye mestringsstratergier som jeg kan bruke neste gang det blir slik. Det ligger mange følelser som skam bak, så det er liksom ikke bare å be om hjelp. Det er litt vanskelig. her er noen mestringsstratergier:

Mestringstratergier istede for å flykte:
- tenke meg om i 1/2 time om hva som gjør at jeg vil flykte.
- skriv hva sykdommen vil at jeg skal gjøre, og levere det til personalet.
- veie for og imot om hva som er lurt å gjøre.
- be om hjelp til å ikke innvolvere meg i de destruktive tankene.
- hvis det er et vanskelig måltid, be om ekstra støtte.
- fokusere på alle målene mine
- gjøre avtaler mellom måltidene
- levere inn bankkortet
- tenke at det er jeg som bestemmer hva jeg skal gjøre
- avlede tankene ved å gjøre noe annet
- les og se på målene mine

som sagt "do it". for når jeg tenker meg godt om. Har JEG egentlig noe glede av å gjøre som sykdommen sier? sitter jeg igjen med gode følelser etterpå? eks ved overspising og oppkast, har jeg det godt med meg selv etterpå da? NEI, jeg sitter igjen med SKAM, vonde følelser, ingen mestring, 100-lapper og 1000-lapper rett i dass(bokstavlig talt) og ett skritt tilbake. Er det ikke mye bedre å sitte igjen med en mestringsfølelse som fyller hele meg fordi jeg har vunnet over sykdommen? Jo, det er nok det. Det er derfor jeg spesielt må bruke den øverste mestringsstratergien. Tenke nøye gjennom hva det egentlig gir meg å følge sykdommens ordre. og tenk hva det gir meg og ikke gjøre det. Det handler om å ta de riktige friske valgene. Nå er det slutt på å drømme seg bort i livet jeg vil ha. Nå kjemper jeg for å få det livet jeg vil ha. Hver dag, hver time, hvert sekund. Det krever at jeg hele tiden er fokusert. Det krever at jeg ber om hjelp. Det krever at jeg står imot og kjemper mot sykdommen. Det krever at jeg hele tiden følger opplegget.

Jeg tenkte jeg kunne legge ut kostlisten min. slik at dere ser en del av jobben jeg gjør hver dag.

kostliste

08.00
1/2 brødskive med brunost
1/2 brødskive med kalkunfilet, agurk og paprika
1 knekkebrød med kalkunfilet, agurk og paprika
1 knekkebrød med leverpostei, agurk og paprika
1 appelsin
1 næringsdrikk med jordbærsmak(300 kcal)
1 glass vann
1 kopp te/kaffe

11.00
1 eple/pære
2 glass vann

12.00

1/2 brødskive med brunost
1/2 brødskive med kalkunfilet, agurk og paprika
1 knekkebrød med kalkunfilet, agurk og paprika
1 knekkebrød med leverpostei, agurk og paprika
1 appelsin
1 glass vann
1 kopp te/kaffe

13.30
1 eple/pære
2 glass vann

16.00
1 middagsposjon
1 frukt
2 glass vann

19.30

1/2 brødskive med brunost
1/2 brødskive med kalkunfilet, agurk og paprika
1 knekkebrød med kalkunfilet, agurk og paprika
1 knekkebrød med leverpostei, agurk og paprika
1 appelsin
1 næringsdrikk med jordbærsmak(300 kcal)
1 glass vann
1 kopp te/kaffe

i fase 1 handler det mest om mat og hvile, men jeg har også masse samtaler med både personalet, lege, fysioterapeut osv. i tillegg har vi noen grupper. Det er mest fokus på mat og hvile i starten når man er lav i vekt og slik. Men etter hvert blir det flere ting jeg kan bli med på. Jeg er kjempefornøyd det opplegget. Det er tøft, men det skal det være, for eneste veien ut er gjennom, og gjennom skal jeg.



~Frida~