dagbokinnlegg dag 1

da er dag 1 over. jeg har klart alt jeg skal klare, men jeg klarer liksom ikke å finne mestringsfølelsen bak skittenhetsfølelsen. sykdommen vil ha meg til å tenke destruktivt nå. den vil ha meg til å gi opp. Den prøver å fortelle meg at det ikke er noe vits. Jeg har det ikke bedre uten den, prøver den seg på. men søren ta, det er jo ikke min tanke. Jeg vil jo bli frisk jeg. jeg kan ikke gi opp allerede nå. det er jo nå jeg skal kjempe for livet og gi alt. jeg kan ikke la sykdommen røve fra meg styrken min og fokuset mitt. Det er jo så sterkt nå. jeg kan bare ikke la noe skje med det jeg må bare fortsette å jobbe med de friske tankene mine. det er de jeg skal høre på, og det er de som skal styrkes nå.
åh, at alt skal være så innmarri vanskelig. jeg vil være sterk. jeg vil ha de friske tankene i front hele tiden, men det er så vanskelig å holde fokus konstant.

ish, det er nå jeg må være sterk. jeg må bruke viljestyrken min til å stå imot. jeg har begynt nå. alternativet er ikke bedre. spising og spying. Det har ikke gjort meg bedre, eller følelsene bedre. jeg vet hva jeg vil nå. Jeg vil realisere målene mine. Da må jeg holde ut nå. Det blir verdt det. hvis jeg holder meg på matta, venter et nytt liv på meg. Det er så viktig at jeg ikke lar sykdommen ta over førersetet selv om tankene ikke er helt på plass. Dette er mitt prosjekt. jeg fortjener et godt liv. jeg fortjener å bli friskere.
fortsett nå, og jeg vil nå langt. Det er verst i starten, men det vil gå lettere. Det er en vanesak alt dette. Jeg må gi meg selv tid. For dette tar tid. Tid, fokus og riktig viljestyrkebruk. fokus på livet som venter meg. Det er så mye bedre enn det livet jeg sier i fra meg nå. Det blir så mye bedre.

Det går vel opp og ned, men likevel frem
~Frida~