Jeg var på Levanger på forvernsmøte i dag. Jeg var kjempenervøs. Blir alltid redd når jeg skal møte nye mennesker. Hva tenker de om meg? dømmer de meg? synes de jeg er for tykk til å være her? Synes de jeg er dum? er jeg for frisk eller for syk? hvorfor skal de hjelpe meg liksom?
Slike tanker kommer dettende inn i hodet mitt. Jeg blir liksom litt likegyldig, men i dag var jeg sterk. Jeg sa klart å tydelig fra hva jeg var der for, og hva jeg ville ha hjelp til. Jeg føler jeg fikk formidlet mitt, og jeg tror de fikk den informasjonen de trengte for å ta meg inn. Jeg får svar i morgen. Jeg er kjempespent.
det er jo tross alt fremtiden min det er snakk om. Det er første gang jeg virkelig engasjerer meg ordentlig for noe liksom. Legen spurte meg i dag " ja, er det dette du vil da, vil du bli frisk?". Jeg måtte virkelig tenke meg om, men jeg kjente at det var et stort og viktig spørsmål. Ja, sa jeg. Jeg er kommet for å bli frisk denne gangen. Jeg kjenner det er sant helt inni hjertet. Jeg er klar for å bli frisk. Jeg er klar for å gi slipp. Jeg har ikke vært der før, det kjenner jeg. Dette er nytt, og jeg synes det er spennende. Jeg er i ferd med å bli kjent med meg selv. Den nye Frida. Jeg kjenner ikke henne helt. Det er så stort for meg å kjenne på at jeg tørr å lete etter nye sider ved meg selv. sider som har vært bedøvd av spiseforstyrrelsen. I rusen av spiseforstyrrelser bedøves følelser, også de gode. alt har en tendens til å gå på autopilot. Jeg er lei av å gå på autopilot. Jeg vil kjenne hvordan det er å leve.Og ja, da må jeg bare akseptere at smerte hører med. Jeg forventer ikke blomster og idyll, Jeg forventer bare at jeg KJENNER at jeg lever. Jeg vil ikke være likegyldig. Jeg vil ha verdier og meninger og holdninger. Jeg vil vite hva jeg vil og hvilke mål jeg vil strekke meg etter. Så når jeg vet det, vil jeg ha styrke til å gjøre det, til å oppfylle ønsker og mål og drømmer.
Dette går riktig vei. Jeg er på riktig vei nå. Det skal bli verdt det. Kampen foran meg blir tøff, men jeg prøver å tenke positivt og at jeg gleder meg til å få ordentlig hjelp. Jeg gleder meg til å mestre. Jeg synes det er spennende.
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
<3 <3 Lykke til Frida! Håper du kommer inn.
SvarSlettGodt å lese, Frida!
SvarSlettNydelige deg.
SvarSlettJeg har fulgt bloggen din en stund nåog leser jevnlig.
Og jeg merker virkelig at en ny Frida er i ferd med å tre frem, og det er helt fantastisk flott å være vitne til. Måten du skriver på, ordene du skriver, du til og med formidler på en ny måte. Bedre, klarere og ikke- minst mye mer troverdig enn noengang før. Da du var på ditt sykeste skrev du mye "tåkefjas" om jeg kan kalle det for det. Det var rett og slett vanskelig å forstå hva du skrev og finne mening i det du skrev, Det virket ikke som du trodde på det du skrev selv engang.
Nå virkelr det svært annerledes. Mer næring tilo kroppen = klarere tanker og handlinger. Vi kan umulig klare oss som oppegående, velfungerende, ressurssterke mennesker uten tilstrekkelig næring.
Jeg tror på deg. Og jeg gleder meg på dine vegne til den dagen da du kan favne hele livet, med alt det fantastiske livet har å by på.
Å kunne leve som et fritt menneske fri fra sykdom er helt ubeskrivelig fantastisk Frida.
Jeg unner alle verdens mennesker på jord å oppleve det.
GRIP livet Frida. Du vil ikke komme til å angre et sekund. Det er verdt det!!!!!Og om du faller, reis deg igjen og tenk "shit happens" og gå videre!Det må vi alle, vi er bare mennesker vet du;).
Beste ønsker for deg nydelige jente!!!:)
U CAN DO IT!!!!Go for it Girl!:D !!!
tusen millioner takk for gode vakre ord. Du har nok rett i at jeg er en helt annen person nå. Jeg er det. Jeg er mye friskere og har mange nye verktøy MOT sykdommen nå. Jeg er sterkere.
Sletttusen takk for all støtte. <3
klem