sider

mandag 30. desember 2013

jeg reiser meg igjen

Jeg vil egentlig beklage overfor mine lesere mitt forrige innlegg "alene- dypt alene". Jeg har vært "innelåst" i flere uker nå, og ser veldig svart på ting. Det gjør noe med en å ikke "leve", selv om jeg egentlig bare føler at jeg eksisterer. I de siste dagene har jeg kjent på ensomhet, noe som er helt forferdelig. Jeg har ligget i tåreelver og trodd at jeg var alene i denne verdenen. At jeg ikke skal mestre noe som helst. At jeg er ferdig med å leve. Jeg er så redd for å være alene. Men grunnen til at jeg er alene er fordi jeg har gått inn i mitt sykdomsrom og ikke sluppet inn noen. Det er ingen som vil være i sykdomsverdenen min. Jeg har vært der i ti år nå, og min mor har stått ved min side. Hun har ikke gitt meg opp, hun har bare fått nok av sykdommen min. Det er fullt forståelig. Ja, jeg mistet min kjæreste for noen dager siden, og det pga sykdommen min. Jeg valgte å bli værende i den syke verdenen og bygde vegger rundt meg. De er langt fra borte, men jeg har skjønt at det er bare jeg som kan rive ned de murene igjen. Det er min jobb fremover nå. Hvis jeg skal ta del i den virkelige verdenen og bli frisk, må jeg gå skrittene gjennom veggen og stormen. Jeg skrev jo tidligere at jeg har masse drømmer. Selv om alt er forandret nå, betyr det ikke at livet mitt er over. Jeg har jo så vidt begynt. Jeg må bare reise meg. Jeg er i bunnen, det går ikke ann å komme lenger ned. Eller døden finnes, men den er ikke et alternativ nå. Jeg vil leve kjenner jeg. Jeg er ikke alene. Jeg har mange rundt meg som er glade i meg. De husker nemlig den Friske Frida som en gang fantes. Det er på tide å finne henne igjen. Hun må da finnes et sted der inne, blandt murer og vegger. Hun vil ut i livet å fly. hun vil ut i livet å fortelle verden om hvordan hun klarte å bestige fjell. hun vil fortelle hvordan hun drepte sin sykdomsmorder en gang for alle, og at hun tok tilbake livet sitt.
Takk til alle venner og familie. Jeg er glad i dere.


måtte år 2014 bli mitt år, og deres!

klem fra Frida.

PS:slenger med en lenke om hvordan depresjon og automatiske tanker fungerer. verdt å se, for litt mer forståelse.


http://www.helsefilm.no/v1/film/details.aspx?filmid=90110

~Frida~

3 kommentarer:

  1. Dette her, Kjære Frida - er hva jeg kaller starten på et gjennombrudd. Ufattelig godt å lese. Du jobber hardt med deg selv. Jeg er evig stolt av deg.

    Det forrige innlegget er ikke noe å beklage. Du måtte bare få det ut. Nå er det ute, så nå er det bedre plass til håpet

    SvarSlett
  2. Flott Frida, stå på.
    Ønsker deg en ny start i det nye året.
    Finn igjen den friske Frida :-)
    Bente.

    SvarSlett
  3. Kjære blomsterpiken <3
    Som du selv skrev til meg, dette blir vårt år! Stå på vennen, du vet jeg har troen på deg og du vet jeg aldrig gir deg opp! Du har så mange rundt deg som vil gjøre alt for å hjelpe deg. Benytt deg av det så godt du klarer, for alle trenger vi støtte. Du vet hvor du finner meg om det er koe jeg kan gjøre for deg. Gleder meg til å se deg og klemme deg igjen. Savner deg så mye!
    Ufattelg glad i deg, vennen <3

    SvarSlett

gode ord dør sist