nytt liv

hei alle sammen

nå er det nesten to uker siden sist. Jeg har akkurat kommet hjem til vakre Lensvik igjen. Det ble en tøff start på året for meg, men det har styrket meg veldig. Jeg har lært å bruke ord for å få ut alt som verker på innsiden, og det gjorde godt. Jeg har vært syk i 9 år nå, og jeg har mistet mye. Nå har jeg kjent på kroppen hvor sårt det er å miste noe så dyrebart og jeg vil ikke miste mer. Jeg har fortsatt muligheter til å få det livet jeg ønsker meg, så var jeg så heldig at jeg fikk denne ene sjansen til for å leve. Det er et mirakel at jeg lever enda, og det er jeg takknemlig for. Jeg har bestemt meg for å nå begynne å ta en dag i gangen og prøve å ta vare på meg selv. Jeg skal prøve å leve med andre ord. Det kommer til å bli veldig tøft, for jeg har ikke hatt et normalt liv siden jeg var 11 år, og nå er jeg snart 21 år gammel. På onsdag begynner jeg på skolen igjen. Det betyr at jeg må sove om natten. Det betyr at jeg må stå opp om morgenen og komme meg ivei på skolen. Det betyr at jeg må spise nok mat slik at hjernen får nok næring til å lære. Det betyr rett og slett at jeg må ta ansvar for eget liv. Det er skremmenede, og jeg er livredd. Nå har jeg bodd på instutisjon i åtte år, og plutselig skal jeg klare meg i den virkelige verden. Det er mange spørsmål inni hode. Er jeg god nok? kommer jeg til å klare det? kommer jeg til å sovne om kveldene? kommer de andre til å like meg? vil jeg mestre dette? Alt jeg vet sikkert, er at jeg har så inderlig lyst til å klare det, og at jeg har en stor heiagjeng rundt meg. Jeg vet nok ikke best, så jeg må stole på de rundt meg i starten nå.

Det er mange ting som ikke er bra enda, selv om mye er bedre. Men jeg har virelig bestemt meg for å prøve så godt jeg kan og enda mer. For vi lever bare en gang. Livet er nå, og vi er de eneste som kan leve det. Jeg er hjemme nå, og har en utrolig stor og fantastisk mulighet til å velge livet. Det livet jeg ønsker meg. Det livet som betyr at jeg blir sykepleier og når drømmen min. Jeg ble lagt inn på sykehus som barn, og da visste jeg med en gang hva jeg ville bli.

Siden jeg skal bli sykepleier og hjelpe andre mennesker og få en fremtid, må jeg allerede nå tenke på hva jeg legger ut på nett. Som sagt blir alt jeg skriver her på nettet for alltid, og hvis jeg skal få en god fremtid er det noe å tenke på. Så jeg har bestemt meg for å prøve å ikke skrive så personlige ting fremover. Jeg skal i vertfall skrive bare det positive. hva synes dere om det? Denne bloggen er fyllt av sykdomstanker og sykdom, kanskje jeg skal fylle den med liv fra nå? om hva som foregår i mitt nye liv. For jeg har bestemt meg for at livet mitt skal endres fra nå av. Eller jeg har allerede begynt.
~Frida~