østersundtur

På tirsdag kl.06.00 stod jeg opp. Denne dagen skulle bli annerledes. Denne dagen var min første dag hvor jeg skulle prøve meg som helt frisk. Alt ansvar var mitt eget, og det er ganske stort for meg som har hatt kontinuerlig observasjon ett år nå. Men jeg så ikke på dette som en utfordring. Jeg så på dette som en gave, en gulrot som jeg skulle få fordi jeg fortjente det, fordi jeg har jobbet hardt i det siste, fordi jeg ville, fordi jeg var frisk nok til det, fordi jeg trengte det. To dager i østersund med familien  min med full fart var virkelig tingen. Jeg prøvde hele veien å være bevisst på valgene mine. jeg hadde også bestemt meg at dette ikke skulle bli en tur hvor sykdommen tjente noe på det. Dette var rett og slett en friskere Frida på ferie. Jeg lærte og erfarte mye. jeg har slitt en del med maten i det siste, men når jeg kom dit og skulle være med på alle aktivitetene, skjønte jeg fort at jeg måtte gi kroppen bensin. Både for å ha energi til å gjennomføre alt, ha energi til å være Frida og utstråling og henge med, og for å ha litt ekstra å gå på. Så det kom  jeg fort inn i. Det var arti å være frisk og vise det. Jeg var der tilstede hele veien og fikk kost meg skikkelig. sammen med familien min. Det gir motivasjon. Det gjør det lettere å se for seg at det skal bli slik. Slik er normalen. Slike inntrykk er dagligdags påfyll både gjennom det sosiale, mestring, opplevelser, rutiner og følelser.
Så denne turen ble trening og kos og en smak på det friske livet som venter meg.
Jeg ser hvor heldig jeg er som har familien min. <3
~Frida~