Jeg, Frida er på mange måter et puslespill og har vært det i snart ti år. Jeg var en gang hel, men så ble jeg ødelagt. brikkene fløy hit og dit, fra hverandre, og jeg mistet meg selv.
Når jeg tenker på alle som har vært vitne til mitt prosjekt om å bli frida igjen. Stakkars folk, flinke folk, folk som er fulle av kjærlighet, erfarne folk og bare folk. Det har vært mange ulike situasjoner og øyeblikk hvor jeg har lagt en brikke på plass. dessverre er det ikke bare gode brikkker heller. De fleste brikkene har jeg lett lenge etter, eller kjmpet mot kroppen min om å ta imot brikkene, andre ganger har folk kroppem min sloss ot meg om å ta imot brikkene. puslespillet er langt fra ferdig, så nå sitter jeg å tenker på alle situasjonene jeg har lagt brikker. en annen måte å si det på, når jeg har tatt valg. For mange har dette både vært bra og dårlig.Men de finnes mange sjeler der ute som har vært livredd for meg som har hatt ansvar for meg. I det siste har min sykdom vært så sterk, at jeg er døden nær.Jeg prøver å tenke meg hvordan det må være for mine nærmeste. Jeg hadde aldri klart å miste Lars, mamma, pappa eller søstere min, da hadde puslespeillbrikket spengt i tuseen biter igjen.
Døden er farlig, men jeg har tatt et valg. Jeg vil leve, derfor er hver eneste dag en kanp.
Jeg tenker på når jeg sitter å spiser. da sitter både jeg, anoreksien og bulimien foran matbordet. Det å faktisk skal spise maten som Frida er noe nytt jeg driver med. ikke med bulimien eller anoreksienl meg. bare Frida. Men jeg trenger eileding, ofr jeg er langt fra klok på å sette sammen måltider, hvertfall med bulimien og anoreksien på nakken.
Så ja, jeg sliter en del enda
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
Du ER så flink, Frida. Du aner ikke hvor stolt jeg er av deg. Den jobben du ENDELIG har bestemt deg for å VILLE gjøre i hverdagen, bare det å ta valget er valget av en helt, å det å gjennomføre det er - Ubesrivelig -
SvarSlettNå når du klarer å få i deg næringen, har de friske tankene bedre plass. De vinner, Å viser lange fingeren til anoreksien å bulimien. De vil sitte der en god stund, langs bordet med deg, se deg inni blotte øyet å teste deg. Som en djevel i kanindrakt vil sykdommen prøve å lokke deg inn med et bilde av gyllengrønne blomsterenger og hykleri. For det er kun hykleri. Sykdommen er kun død, fordervelse, helvete, å smerte for deg å alle du er glad i.
Ikke tenk så hardt på den biten du har igjen, Tenk på hvor langt du er kommet. Lev i glede over hva du klarer, ta EN dag om ganga. DU skal ikke bekjempe hele verden idag. klarer du dagen idag er det en seier.
Morgen dagen kommer når den kommer, å med tiden blir det enklere å klare den og. Du er inni en tankebane som er den rette for å komme fremover, alt handler om tankekunst, Det er tankene dine som fremkaller følelser, det er følelser som er hverdagens grobunn. Når du får sortert litt mer å lært å kjenne Frida med følelser, å ikke frida bak en maske, så vil et ligge vakre skatter å vente på deg hvoren du går. Med tiden vil dissosieringen bli bedre og bedre. Dissosiering handler om det å ikke klare å forholde seg til følelsene, Det som hjalp for meg var da jeg tørte å kjenne på dem igjen, IKKE MINST det som var vondt. Det med overgrepet da du var liten, det tror jeg er noe som har lugget å ulmet kjempe lenge inni deg.
Du kan ikke lure deg selv til å tro at du er over det, for det er du ikke.
Er du som jeg har du kjempet hardt for å ikke forholde deg til det fordi det gjør så vondt, men den eneste veien er gjennom det, Du må gjennom det igjen og igjen og igjen, til det en dag ikke er så farlig lengre.
Å du er sterk nok til å klare det. Det bor en resurssterk helt inni deg Frida. Du har så mye fint inni deg som du har å gi verden, verden er så heldig å ha deg her.
Bruk de kreative sidene inni deg de dagene du ikke klarer å prate, Mal, tegn, syng, gå tur... Det å bare få det som bygger seg opp UT , slikat d får plass til livet - det er SÅ viktig.
Ikke gi opp. Det vil komme dager der du vil det igjen og igjen, men du vil lære å vite at solen kommer igjen etterpå, også i øyeblikkene.
Spiseforstyrrelse og destruktive møstre blir en livsstil.
Tenk deg at du skal kvitte deg med denne livsstilen.
nå er det en helt ny livsstil, Hvor skam, sinne og sorg skal bearbeides
Og den vakre sommerfuggelen som ligger å venter inni hjertet ditt, Skal slippes ut å vise deg om dagene livet smiler å forbarer seg med farger over deg og dine nære.
De dagene kommer. Å bare det, er et mål for hver dag. Hver eneste dag du velger livet, har du strukket deg mot et mål. Hver eneste dag.
Hver time, Som du mestrer har du snaket å sykdommen tapt å du er et skritt nermere livet som venter på deg og familien din i glede og kjærlighet.
Stolt av deg Frida.
Jeg synes du er utrolig flink jeg Frida! Det er ikke alle med anoreksi som klarer å bli såpass bra etter en alvorlig spiseforstyrelse som har vart så lenge.
SvarSletthåper på et livstegn snart, tenke på deg <3
SvarSlettHei Frida. Jeg skjønner dagene kan være vanskelige nå. Det er mange ting som skal på plass- mange brikker som skal finnes, snus alle veier for å finne de riktige plassene hvor de hører til og passer. Håper vi snart hører litt fra deg- tenker på deg. Varme styrkeklemmer fra ~Stilletrille~
SvarSlettHei Frida! Hvor blir det av deg? Blir bekymret for deg. Klem
SvarSlettVille bare sende en klem din vei, og håper å høre fra deg snart...
SvarSlettTenker på deg. Sjekker hver dag etter dæ
SvarSlettJeg skulle ønske jeg hadde en trylleformel som kunne hjelpe deg....Jeg tror du må tenke over det du har fått til som er bra. Ikke gå i revers. Gå fremover. Ikke gi opp. Du har vært på så god vei så mange ganger. Og for hver gang har du sikkert lært noe verdifullt. ? Noe som får deg til å vokse mentalt og som viser retning og vei ? Hold fast ved dette som du vet er positivt. Prøv å ikke la deg overvelde (selv om jeg vet det ikke er lett) Vi er mange som ser hvor hardt du kjemper. Vi er mange som vil du skal vinne. Ikke gi opp nå, Frida. Livet venter på deg. Klem
SvarSlettKjære Frida. Du er som en sommerfugl i et goldt land, i bur bak kjølige murer som er tause vitner til hjerteskjærende lidelse. Du ser livet sveve i blad og fuglefjær utenfor glasset, så nært, men likevel uoppnåelig adskilt fra huden din. Du har en sang i sjela, som synger i øynene dine, jeg ser sjela gnistre til gjennom sangen som likevel skylles bort uten tårer. Du kjemper så hardt, så jævlig hardt, så umenneskelig rått at ord blir for spinkle, de favner ikke din smerte. Nå. Du vil livet så inderlig, du kjemper deg fram gjennom en smerte uten bunn og vegger, du mister fotfestet fordi det ikke finnes jord der du svømmer, likevel vil du livet. Du finner livet, jeg ser livet i øynene dine. Du har et utholdenhet større enn noen kan fatte, så mange timer med smerte, minutter, og likevel vil du livet. Du har en engels tålmodighet, og en engel vokter deg nå som du ligger ensom i en av dine livs tyngste kamper. Du er ikke alene. Du kommer gjennom denne gangen også. Fordi du vil livet så inderlig.
SvarSlettHei Frida! Sender styrkeklemmer for uken som kommer. Håper å høre litt fra deg snart.. Vi er mange som tenker på deg og heier på deg. Ikke gi deg, jente!
SvarSlettSøte Frida.. hvor blir det av deg?
SvarSlettsjekker bloggen hver eneste dag å må ærlig inrømme at jeg er litt bekymret for deg <3
SvarSletthar sykdommen klart å vinne ? :(
SvarSlettJeg har tenkt samme tanken, men håper noen som vet hvordan det går med henne kan gi et lite vink. Jeg krysser virkelig alt jeg har for at vi snart hører et lite livstegn.
SlettHun skrev på facebookprofilen sin i går kveld. Det virker som om kampen mot sykdommen er ganske tøff for tiden, men som hun sier selv, "jeg gir meg ikke".
SlettTusen takk for respons! Da vet vi det enda er håp :) Sender gode tanker og varme klemmer i vei til Frida. Stå på.. du er en kriger!
SlettKor er du Frida? Lenge sidan du har posta noko her no?
SvarSlettmvh Ingvild
Då fann eg svar på spørsmålet mitt. Stå på Frida!
Slettds
Hei Frida!
SvarSlettJeg forstår at det er vanskelig for deg nå, men vit at det er mange som heier på deg, både de som kjenner deg, men også vi andre! Når det er så mange perosner mot én sykdom, kan vi bare ikke la den vinne, eller hva?
Stå på videre, Frida, du gjør virkelig en beundringsverdig jobb! Håper vi får høre fra deg snart.
Tenker på deg <3
SvarSlett