turn around - on the right way!

Det er vel ikke noen nyhet at jeg alltid sliter med å komme i gang med mat etter et opphold på sykehuset. Dette var intet unntak. Det tok en uke for meg uten mat, og minimalt med drikke å komme i gang igjen. Det kreves at noen virkelig setter deg på plass og forteller deg hvordan virkeligheten er. Mat og drikke er et must, var vel hovedbudskapet som de prøvde å pakke inn i hodet mitt. Nå har jeg svimlet i flere dager, men i dag var det skikkelig ille. Fikk smerter i hele kroppen og lå bare å ynket meg. Vi prøvde med drikke på starten av dagen, derretter var det rett og slett blackmailing på høyt plan her altså... drikk halve glasset og jeg får en snus, resten av glasset så er premien en tyggis... rimelig barnslig å holde på slik når man er 21 år, ikke sant? Vel, det er det sikkert, men hvis det er det som kreves av og til, så får det bare stå til.

Så hva handler det om denne gangen?
Det er egentlig mange ting. Jeg synes det er vanskelig å fylle kroppen min med det stemmene forteller meg er "skitt", når jeg har renset den ved å sulte noen dager.
Jeg synes det er vanskelig å være den som tar valget om å tilføre kroppen min næring.
Jeg synes det er vanskelig å gi slipp på sultrusen, og velge den bort når jeg er innlåst med en haug med følelser som skal ut, men helst på normale smertefulle måter.
Så synes jeg det er vondt, fordi jeg føler meg skitten når jeg spiser. I tillegg vil jeg ned litt, til der jeg var. og enkel som jeg er, velger jeg alltid enkelste vei. Det har jeg alltid gjort. Enkel vei, min vei...

men hvordan kan jeg løse dette på andre måter da?
for det første er det jeg som bestemmer over kroppen min, så jeg kan bestemme hva jeg vil føre inn og ut av inntak. stemmer er heller ikke virkelig, selv om det føles det for meg. Det finnes andre måter å rense kroppen på.
Det er jeg som må ta valget!
Det finnes andre rus-følelser som faktisk er ekte. for eksempel gjennom trening.
dessuten forsvinner skittenhetsfølelsen. Jeg må bare jobbe med den.


Hva fikk meg til å snu?
nå har jeg vært en uke uten mat og drikke, og jeg kjente hva det gjorde med kroppen min. Jeg forstod at den ikke tåler en runde i bakken til, og det var opp til meg å ta et godt valg for kroppen min sin skyld. Jeg tenkte på hvilket liv jeg ville få fremover hvis jeg valgte å lystre sykdommen, fremfor hvis jeg tok et godt valg, og da var valget ganske åpenlyst.
tvang, sondeforing og innestengt, eller sommer, sol, bading, festing, venner og familie, energi og etterhvert mer skole... i tillegg ville faktisk livet mitt å gått videre og fortsatt istede for å dø. For jeg ønsker jo ikke å dø..

Men jeg fikk en lærepenge denne uken. uten mat og drikke, duger helten virkelig ikke. Det er så utrolig mye som går så mye dårligere når man ikke får næring og væske. Kroppen og hjernen trenger det hele tiden, hver dag, flere ganger for dagen. BASTA!
~Frida~