Dikt fra hjertet

jeg vil gjerne dele noen dikt jeg skrev da jeg var ca. 13 år. på den tiden var jeg innlagt på en akuttpost på bup og hadde en kropp som var på det tynneste laget. hadde vel en BMI på 13 eller noe sånt. jeg levde i anoreksiens verden på den tiden. jeg hadde tvangstanker og destruktive tanker konstant. likevel ville jeg ut. jeg ville leve! men jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme meg ut på veien mot frisk. det var en vanskelig tid.
hjertet banket så vidt. det som var igjen av friskt i meg, fikk en frisk tanke av håp skrevet trygt inn i diktboka mi. jeg ville, men jeg klarte ikke. når jeg tenker på hvor langt ned og syk jeg var på den tida, og fortsatt hadde et snev av håp i hjertet mitt, er det fortsatt håp nå :) jeg holder fast...
her er diktene<3

jeg er sulten
jeg er sulten
det rumler ikke i magen min,
men jeg er sulten likevel.
det kjennes ut som noe mangler.
er jeg ikke sulten?
jo, jeg er sulten!
jeg er sulten på livet

livets lys
livet er ment for å være lyst
livet skal være fargerikt av muligheter
i lyset ser vi alle farger og muligheter
livet mitt er mørkt og grått
da må jeg snu for å gå det godt
da må jeg holde fast i meg selv og gå mot lyset
det vil være en storm imot meg når jeg går mot lyset
da må lyset være min styrke
min styrke til å fortsette å gå mot lysets farger
fargene syns ikke i mørket!
fortsett å løpe!
ikke la mørket komme etter meg
løp mot lyset!
da vil jeg gli frem på livets vei...
kanskje i mørket, eller i lyset
det er opp til meg...

jeg har mange slike dikt. håpet har alltid vært en del av meg.
jeg vil, jeg vil!
~Lea~