ville bare skrive et innlegg om deg og meg, og hvor takknemlig jeg er for at du fortsatt er i livet mitt. For tre år siden traff du noe i meg, og jeg i deg, du tok en del av meg, og jeg av deg. Du gav meg hjerte ditt, og jeg mitt. I de tre siste årene har du kjempet så sterkt kjære. Du er den sterkeste personen jeg kjenner. du har kjempet gjennom død og liv, smerte etter smerte, lengsel etter lengsel, fordi du har hatt tro og håp. kjærligheten har vi klart å bevare på våre spesielle unike måter. Vi har klart å knust isvegg etter isvegg for å nå inn til hverandre. Bare for at vi elsker hverandre så høyt.
Vi har en drøm. Vi har levd på den drømmen så utrolig lenge nå. hver kveld har vi begge tenkt på den, og hver dag har vi begge kjempet for at den en dag skal bli virkelig. hver dag kjemper vi.
Det har vært mang en kamp, mange vegger, mange bakker, mange smerter, men du har holdt ut kjære, og jeg er så stolt over deg. Det krever litt av en styrke for å stå støtt i denne stormen. Si meg, hvor får du styrken fra spør jeg deg ofte. Du sier alltid "fordi jeg vet at du en dag blir frisk". Du har troen så sterkt kjære, og det gir meg også tro og håp. Det gir meg styrke. Du sier "når" og ikke "hvis". Du sier at det blir verdt det, og jeg tror deg. Derfor kjemper jeg også.
For tre år siden var vi bare et kjærestepar. veien vi har gått har hatt mange humper og hull, og jeg har fallt mange ganger, men likevel har du stått støtt og ventet på at jeg skulle reise meg igjen, slik at vi kan gå videre. jeg har fallt så utrolig mange ganger, men du har uansett sett solen der fremme og vist meg den, du har klart å fylle meg med det lyset, og gjort meg sterk igjen. ingen gjør meg så sterk som deg.
Du er så fantastisk kjæresten min. Du stråler av liv, du oser kjærlighet, du representerer alt friskt jeg har i livet mitt. og jeg er så takknemlig for det.
takk for at du er du. Takk for at du fortsatt kjemper med meg. Vi har hverandres ord på at vi en dag skal realisere drømmen vår. Vi går begge på veien dit nå. Jeg går på frisk-veien, du går sammen med meg, og vi har begge nøkkelen til livet. Jeg må bare velge det fullt og helt.
kjære, du har vært så redd mange ganger. Du har en hard konkurent som har holdt deg tilbake. sykdommen min er en djevel som har tatt så mye av meg fra deg. Det er beundringsverdi å se hvor hardt du har prøvd og prøver å vinne meg, for du klarer det jo. Utallige mange ganger har du knust isvegg og nådd inn til meg. uansett situasjon. Du tok en spesiell plass i hjertet mitt for tre år siden, og du klarer å fylle hele meg med kjærlighet og liv. Det vi har er så spesielt at vi kan mestre hva som helst.
jeg husker når vi lå sammen på taket den varme sommerkvelden. "godbye, and our life can start" sa vi til sykdommen. Jeg var fanget den gang også, og jeg hadde bestemt meg for å bli frisk. Veien tok en voldsom kronglete sti, og veien har blitt tøff og hard, men veien har blitt vår vei nå, som den var den gangen. Jeg har de to siste årene vært voldsomt fanget. Jeg har blitt tatt i fra deg, nesten tatt av døden, men likevel har du stått støtt, fordi du vil ha tilbake jenta di. fordi du vet at det blir verdt det. fordi du elsker drømmen vår mer enn noe annet, og fordi du tror på den. Jeg tror på deg. Drømmen blir en realitet. Men lenge har jeg tvilt, men nå tror jeg igjen. Jeg har noen ganger glemt hvor sterke vi er, og glemt hvor fint livet er når vi lar kjærlighet og glede fylle det. Du viser meg det gang på gang.
Du vet at denne jenta velger livet.
her er jenta du forelsket deg i. Vi vet begge at hun skal bli hel igjen. Vi vet begge at vi skal få livet.
vi har vært gjennom så utrolig mye kjære. Jeg vil du skal vite at du har reddet livet mitt mange ganger, bare ved å ha vært der og bevart tro, håp og kjærlighet. Du gir meg en grunn til å kjempe hver dag. Du gir meg styrke og mot. Jeg er så sterk når jeg tenker på oss sammen.
ingen flere fall nå kjære. Veien foran oss er fremtiden vår. Jeg velger deg nå. Jeg velger livet.
Sammen skal vi vinne.
Jeg skal kjempe for oss og livet vårt.
Du skal få jenta di tilbake.
jeg elsker deg~Frida~
Fantastisk Frida! Jeg har troen på deg og dere! Nå er du på vei, bmi 15 er forstatt veldig lavt, men da kan du få masse støtte i Levanger til å komme det til normalvekt. Har ikke vært der selv, da jeg hører til i Bergen (5tbiltur/20minfly hjemmefra).
SvarSlettJeg sitter her og er normalvektig, det er helt uvandt. Jeg gikk rundt som et skjellett i så innmari mange år over halve livet(15 år) mitt så skal jeg liksom takle å ha en kropp som er helt fremmed for meg. Det er noe slikt du også har i vente, men om du vet det kommer kan du og dere forberede dere på kneikene som du vet kommer. Runde tall vises etterhvert på vekta og det er lett å få panikk. Det er DA du burde lese gjennom det innlegget du akkurat skrev for å minne deg selv på hvorfor du egentlig lever i et midlertidig torturhelvete. Du kommer sikkert til å treffe på mange andre jenter der oppe, håper dere får et greit miljø. På hk6 Haukeland, der jeg var var det bra miljø. Vi var 4-8 pasienter. Miljø er viktig!
Klem <3 Heier på deg!