mandag 6. desember 2010

Et spiseforstyrret liv.. hmm..et liv?

hva sier overskriften deg? ja, nettopp jeg skal nå prøve å forklare hvordan jeg opplever livet med en spiseforstyrrelse.
min spiseforstyrrelse er på en måte to troll. jeg kaller de anoreksitrollet og bulimitrollet. (just so you know)
se for deg at jeg, som før var ei livsglad, energisk, sprudlende og fornøyd jente, nå er sliten, oppgitt og lei fordi jeg sitter innstengt i et bur inni meg selv. de to trollene(bulimitrollet og anoreksitrollet) passer godt på at jeg ikke slipper ut for ofte. de har sine metoder for å holde meg der inne, mens de får løpe løpsk og herje så mye de vil. de kontrollerer og styrer livet mitt med andre ord. alt jeg gjør, gjøres gjennom spiseforstyrrelsens nøye vurderinger.
dere vet sikkert fra før at bulimi er at man overspiser og kaster opp, mens anoreksi er at man sulter seg og går ned i vekt osv.
dette er min opplevelse av anoreksi og bulimi
anoreksi: anoreksien gir meg en følelse av mestring. gjennom vektnedgang og sulting, gir det meg en slags kontroll. jeg føler meg flink og "ren" når jeg følger anoreksiens vei.
bulimi: bulimien er min bestevenn og min fiende. når jeg overspiser tiltrekker jeg alle de vonde følelsene til maten jeg har i magen, for å så kaste dem opp etterpå. etterpå kommer en følelse av frihet og tomhet. MEN, også skam. skammen er det som gjør at bulimien er min fiende. skammen er så stor og smertefull at jeg blir revet i stykker og slutter å fungere. det er da man har lyst å gjemme seg under dyna og aldri komme ut igjen.
som dere skjønner er disse to trollene veldig forskjellige. det handler om ALT eller INGENTING. derfor opplever jeg en enorm AMBIVALENS konstant. ambivalens betyr at jeg har delte tanker, følelser og meninger om hver minste handling. derfor er det utrolig vanskelig for meg å ta valg blant annet. Ambivalensen mellom bulimien og anoreksien er en tilværelse som er rivende smertefull. jeg må alltid velge ALT eller INGENTING (svart/hvitt, masse mat/ingen mat, masse trening/ingen trening, full innsats/ingen innsats)
det er derfor jeg kaller denne tilværelsen en krig. en krig mellom meg(som for tiden sitter i buret i trollenes klør), anoreksitrollet og bulimitrollet. det er et slit.
dette er en smakebit på hvordan jeg opplever min spiseforstyrrelse. dette er litt av innsiden av meg.
vil dere vite hvordan resten av livet mitt er? vel, det er stort sett preget av disse trollene, men jeg har mine lyspunkt:)
mer kommer senere...
<3 Lea

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

gode ord dør sist