juletider fra da jeg var 12-17 år

Det føles litt rart å feire en jul hjemme. Jeg trenger ikke å kjøre til en instutisjon for å sondemates en gang om dagen i jula, jeg trenger ikke å sove på en akkuttposten fordi jeg ikke kan være hjemme hele døgnet i jula, jeg trenger ikke å ha noen rundt meg som følger med hva jeg gjør, jeg har ingen kontrakt på hva,hvordan og hvorfor jeg skal gjøre ulike ting, jeg har ingen kostliste. Jeg har bare meg selv, og en flott familie som gjør alt for at jula skal bli fyllt av varme, kjærlighet og kos.

Det er rart, den første julen jeg var syk var jeg på barneklinikken og var veldig lav i vekt,og jula ble tilbringt i en seng på sykehuset. Siden familien min er så godt, var både mamma og pappa hos meg. Jeg var bare en syk og trist jente som ville feire jul, men klarte ikke å spise. Lille julaften fikk jeg en kraftig innfeksjon som gjorde at jeg ble veldig dårlig. Vekta gikk enda mer ned, og jeg var veldig dårlig på julaften. Så vi laget vår egen lille julaften på rom 122. Etter noen dager fikk jeg lov å dra hjem på juleperm 4.juledag. Jeg dro med sondemat, venflon og hele pakka, og Jeg og pappa kjørte ambulanse hjem til jul. Vi feiret en litt sen julaften, men alle var samlet. Søskenene mine, besteforeldrene mine, pappa og kona. De gjorde alt for at jeg skulle få en koselig kveld.
Og det  fikk jeg. Senere på kvelden kjørte pappa med tilbake til sykehuset. På nyttårsaften så jeg raketter utover hele trondheim fra terrassen på sykehuset. Og det var den jula.

Det andre ble feiret på en langtidsavdeling på Bup lian, og var stort sett det samme. jeg hadde noen permisjoner, men ikke mange. mye av julen ble tilbringt på avdelingen. Denne perioden hadde jeg også veldig lav vekt, fordi jeg hadde tatt en overdose som jeg hadde blitt så dårlig av, så det ble sondematjul det året også.

Den tredje julen ble tilbringt på akuttposten på Lian. Jeg var sykere enn noen gang. Jeg var svært undervektig,  selvskading, suicide-tanker, depremert, og langt nede. Jeg måtte passes på grundig, men fikk en permisjon på julaften da også, med sondemat selvfølgelig. Men etter denne julen bestemte jeg meg for å begynne å spise selv, noe som gikk bra en stund, helt til jeg fant ut at mat var utrolig godt. etter noen måneder begynte jeg å spise i skjul og kaste opp i skjul. Det var en lang periode med litt bulimiske tendenser, og gikk litt opp i vekt.

etter det fikk jeg være mer og  mer hjemme, uten at noen visste hva jeg drev med i skjul. Men jeg ble oppdaget! det tror jeg var den mest skamfulle,pinlige, og fæleste situasjonen jeg har vært med på. Jeg fornektet det i mange måneder. Jeg ville ikke ha bulimi. Jeg ville heller ha anoreksi enn bulimi.
slik utviklet bulimien seg.

Den fjerde jula var jeg hjemme hele jula og spise som en hest hver julemiddag, og kastet opp. Med andre ord:   bulimijul. hadde det bra jeg!

nå har vi kommet til den femte jula, for det er den som kommer nå. Jeg er alene,jeg er svak, jeg har ikke føtterne festet til jorden, jeg er anorektisk og bulimisk, jeg er syk. også i år.
hvordan denne jula skal bli, er bare å vente å se.

så får vi håpe at det ikke blir noen sjette jul jeg var syk.
kanskje jeg er frisk neste jul. Jeg gleder meg til å se!

som sagt, en dag i gangen. En dag i gangen.....


~Lea~