Siden jeg har vært sengeliggende i heeeele dag, og kun hatt min kjære datamaskin som selskap, har jeg lest mye blogger.
Jeg har lest blogger til fantastiske mennesker som har det vondt. Det er så mange der ute som sliter, og det er vanvittig trist. Jeg har lyst til å filleriste i alle sammen å fortelle dem at "DU FORTJENER Å LEVE".
Ingen av disse menneskene fortjener å leve slik. Ingen fortjener å føle seg fanget. INGEN!
Det som er greia, er jo at jeg er en av de som burde filleristet. Så hvorfor tenker jeg at hun skulle gjort ditt og hun skulle gjort datt? Jeg gjør den jobben likedan. Jeg har det likedan.
Jeg har alltid hatt en slags overdreven omsorgsfølelse for andre, og når jeg leser bloggene til alle disse vakre menneskene som har det så vondt, gjør at jeg får lyst å fikse alt. De må ikke ha det slik, de fortjener å leve, tenker jeg.
Når jeg tenker meg om, vet jeg at disse fargeklattene med de fargerike historiene en dag vil forstå at de fortjener å leve. Når jeg sier fargeklatt, mener jeg helt spesielle og unike mennesker som virkelig har fått prøvd deg. De er fargerike, men det er ikke alltid like lett å se selv. Det vet jeg <3
For det det er verdt, tenner jeg et lys for dere, et lys som signaliserer at jeg håper for alle!
Og for meg selv.
alle fargeklatter der ute, dere vet hvem dette lyset er tent for. <3
Jeg håper med deg, vesle <3
SvarSlett<3
SvarSlettFint innlegg av deg, synes jeg :)
SvarSlettTusen takk<3
SvarSlettSå utrolig fint! <3 Ikke glem at du også er verdifull og fortjener et godt liv! En dag skal vi begge komme seirende ut av disse krigene vi kjemper mot, for og med oss selv
SvarSlettTnåh<3 Tusen takk for det. Du aner ikke hvor godt det var å lese det:)
SvarSlettDet finnes bare en vinner i disse krigene, vi skal nok klare det!
Takk, for kommentaren Lise<3