dagbok

Anoreksitrollet lurte meg i dag. jeg følte meg så kvalm og oppfyllt. anoreksitrollet kom med en enkel løsning, og før jeg rakk å tenke meg om var maten der den ikke skulle være. Maten som skulle ligge i magen, lå i do.
Skuffelsen og forrvirret skrev jeg dette i dagboken min:

skrevet 11.mai kl.14.00
spiseforstyrrelsen lurte meg, jeg fikk et anorektisk innfall i sted. jeg kastet opp. Jeg skulle ikke gjøre det. Je lovde meg selv at je ikke skulle gjøre det. Jeg følte meg så kvalm og oppfyllt, så kom anoreksien med en løsning. det kom veldig mye sondemat og følelsene kjennes bedre ut nå. Det er en skummel tanke. jeg skal ikke kaste opp. Jeg skal opp i vekt og bli frisk. Maten er det eneste som kan gjøre meg frisk. hvis jeg kaster oppm forlenger jeg bare oppholdet her, og utsetter problemene. Maten er medisinen min som skal gjøre meg frisk. Jeg vil jo bli frisk. Jeg vil jo bli fri!
Nå må jeg prøve å tenke på at dette var et engangstilfelle. Jeg skal ikke begynne å kaste opp eller trene igjen. I morgen er en ny dag med nye muligheter. I morgen skal jeg IKKE kaste opp.
I morgen er det veiing og møte. vekten skal vise at je har gått opp i vekt. Jeg er utrolig spent på det egentli. hvor mye jeg har gått opp, om jeg i det hele tatt har gått opp. jeg tror jeg kommer til å føle meg litt tryggere da. Jeg ser liksom litt hvordan jeg ligger ann. Jeg håper også at jeg får innfridd noen av ønskene mine. spesielt det med at jeg kan gå en liten tur. det hjelper utrolig mye på treningstvangen og oppkasttrangen. I morgen er en ny dag.

skrevet 11.mai kl.15.30
NEI! NEI! NEI!
anoreksien prøver å få meg til å kaste opp middagen også. Jeg kan ikke gi meg nå. Jeg må fokusere på målet. Jeg har ikke kontroll over tankene nå. Jeg mister meg selv. Jeg kan ikke begynne å kaste opp igjen. Anoreksien kan ikke ta tilbake kontrollen. Jeg må ha maten. Maten er medisinen min til å bli fri og frisk. Jeg trenger den og fortjener den. Jeg er redd. Jeg er redd for at jeg aldri kommer til å bli frisk. Jeg er redd for at anoreksien skal ta all kontroll igjen. Jeg vil ikke det. JEg vil bare bli frisk. Jeg må opp i vekt. Jeg må ha maten i magen min og la den gå inn i kroppen og cellene, o da vil je bli friskere. Tankene vil bli klarere, anoreksien vil bli mindre, jeg vil bli mer og mer frida, jeg vil bli glad igjen. og det beste av alt, FRI!
Fri til å ta val, fri ttil å gjøre akkurat det je har lyst til, fri til å ta valg, fri til å leve. Leve livet sammen med kjæresten min.
hvis jeg ikke beholder maten utsetter jeg livet. livet venter på meg. Tenk det! Maten må bli i magen. Det er eneste vei ut av denne tilværelsen. Dette helvetet det en djevelsk sykdom bestemmer og tar alt jeg har av tid,valg,følelser,liv og meg selv. Anoreksien er en sykdom som hindrer meg i å leve. Maten er medisinen min, og så enkelt er det.
HVis jeg utsetter, tar det bare enda lenre tid, og jeg får mindre frihet og muligheter til å gjøre alt jeg har lyst til i sommer, Jeg vil ikke sitte her i sommer. Jeg vil på ferie, på hitra, på fest, permisjoner, være med venner, ha energi, bade, dra på shopping, dra på tur og være friskere. Jeg vil gå i bikini og ha en sunn og passe slank kropp. Jeg vil være friere og friskere. DERFOR(!) skal maten være i magen min. For min sin skyld, og for mine kjæres skyld. Men mest for min egen skyld.

Det skal ikke være lett...
~Frida~