Jeg er glad for å endelig få fremgang, den lettelsefølelsen er litt tilbake. Nå kan jeg endelig ligge i sengen min å slappe av mens jeg kan tenke at det faktisk går riktig vei. Det er ikke lett. Det å trosse både de anorektiske handlingene, treningen og ikke minst tankene er vanskelig. kanskje fordi anoreksien er både venn og fiende. Ambivalente følelser og tanker etc. Anoreksien er ikke en person. Det er en sykdom. Det er mine tanker. Det gjør meg forvirret å tenke slik. Jeg vet bedre enn anoreksitankene. Derfor er det lettere å skille mellom meg og anoreksien. Fordi jeg er Frida, og jeg vil bli frisk. Det vil ikke anoreksien. Derfor har jeg en del ambivalente følelser i forhold til at vekten har gått opp. Jeg er redd for hva anoreksien kan finne på å servere av tanker og følelser. Jeg tørr ikke å se meg selv i speilet. Jeg vet ikke hvem sine øyner jeg ser med. Jeg tørr ikke å ta valg. Jeg vet ikke hvem som velger. Huff.. mens jeg skriver ser jeg hvor utrolig perfeksjonist jeg er. Jeg vil så inderlig få til dette perfekt. Jeg vil egentlig bare bli frisk.
Dette blir et utrolig rotete innlegg. Mest fordi jeg er utrolig forvirret. Enkelt og greit.
Vel, jeg er vertfall på riktig vei nå. Jeg skal gjøre alt for at det fortsetter slik.
YEPP!
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
Kjenner meg så inderlig igjen i den ambivalensen. Jeg synes dessuten det er innmari vanskelig å, for min del, skille mellom Lise og bulimi, Lise og x antall andre diagnoser, for de er jo MEG. Selv om JEG vet så mye bedre enn de patetiske tankene sykdommen planter inni hodet mitt...
SvarSlettForresten si fra hvis du vil ha røykeselskap eller noe sånt, livet er kjedelig på 128!
Kjenner meg igjen jeg også gitt. Mon tro om jeg også har anoreksi...?
SvarSlettnei, skal ikke tulle, men det er kanskje bra å bringe inn litt humor av og til. ellers blir det så vanskelig...
Prøv å legge alle de negative tankene over på trollet slik at du kan fokusere på at Frida bare vil bli frisk og at frida er sterk i troen!
<3
Du er så utrolig sterk Frida. Det er ikke sikkert du tenker over det, men bloggen din er ikke bare med på å motivere deg, men også vi andre som leser den. Vertfall føler jeg det slik. Når jeg leser bloggen din får jeg motivasjon i hverdagen, og husker å sette pris på de små detaljene. Stå på, Frida dette er en kamp du skal vinne!
SvarSlett<3