tanker

Jeg er veldig deprimert og trist om dagen. Kjenner lengsel etter å leve, frihetsfølelse, venner og familie, kjæresten min, hjemmet mitt og alt som foregår utenfor disse veggene. Jeg blir motløs av tanken på hvor lenge jeg faktisk må være her. Jeg må tilbringe sommeren her. Jeg som hadde planlagt en perfekt sommer med både sydentur, hitratur, ferie, bading, kanotur osv. Det kan jo hende at det går ann å få til noe av det, men det blir alikevel ikke det samme. Jeg vil hjem, jeg vil være frisk. Helst med en gang. Veien er lang, det fikk jeg understreket og forklart av legen i dag. Mye må jobbes med. Vekten må opp over 12-14 kg før jeg kan komme inn på Levanger. Sansynligvis blir det i august. Da er sommeren over. Som sagt er det mye som må jobbes med. Kroppen er en ting. Det blir en lang prossess å begynne å spise igjen. Det er veldig mye mat som skal spises, for å slippe sondematen. over 2000 kcal er mye mat for meg som har levd på salatblader i ukesvis. Hodet er en annen ting. Tanker, tvangshandlinger, angst og uro, det er så mye. Jeg prøver å ikke gape over tanken på hele prosessen med en gang, og heller ta en dag i gangen, men det er ikke så lett når jeg er så lei og deprimert over situasjonen nå. Jeg tenker på hele veien, og da blir jeg motløs. Det blir for vanskelig og tøft tenker jeg. Jeg må prøve å ta bare en dag i gangen.

Ellers har jeg et vektkrav å nå til mandag. 700 g opp. Jeg prøver hardt  å redusere aktivitetsnivået. Det er utrolig tøft. Når oppfølgingen er ferdig sitter jeg der med en uhyrig sterk tvang til å gjennomføre et visst antall armhevinger, spensthopp og sittups. Jeg prøver å trosse, så går det en liten stund, så tenker jeg at jeg må gjøre det likevel. PRøver å stoppe igjen,og fokusere på at for hver armheving er jeg ett skritt tilbake. Men så ender jeg opp med å gjøre det likevel. Jeg bare må. Uroen og angsten for forandring fra gårsdagen, hvor jeg gjorde det blir for stor. Men i dag har jeg virkelig klart å redusere litt. Jeg har bare trent halvparten av det jeg pleier. Litt stolt over det. Det er vanskelig, men jeg tenker hele tiden på vektkravet og konsekvensene hvis jeg ikke går opp + at jeg titter og drømmer meg bort i bildene som henger på veggen min.
Jeg prøver...

ellers har jeg mange planer denne uken. I morgen får jeg et lite besøk av ei venninnde. på torsdag kommer mitt kjære søskenbarn og mormor. Hun er frisør og skal klippe meg. Det blir utrolig godt.
På fredag får jeg kanskje besøk av tre venninnder. Det blir utrolig godt å treffe dem igjen. Jeg savner dem så sårt.


~Frida~