Jeg ligger i senga nå. har akkurat fått mitt siste måltid for kvelden. Angsten er stor. Frida er for svak til å klare å samarbeide, så det blir mye tvang. Anoreksien nekter meg å hvile, sove og sitte. Jeg blir tvingt. De lar ikke anoreksien styre meg et sekund heller nå. Når jeg ser meg selv i speilet, ser jeg gjennom anorektiske øyner og får panikk. Tankene begynner å sirkulere. Anoreksien blir kjempe sterk.
Men uansett hva, hvordan jeg føler meg er det anorektiske følelser som dominerer. De overstyrer de positive friske tankene. De overstyrer fokuset mitt som jeg skal ha. De overstyrer målet mitt. De overstyrer drømmene og håpet... De overstyrer Frida. Derfor er det utrolig tungt å være Frida nå. Jeg er så svak, og anoreksien er så sterk. All kontroll er fratatt, alle vonde følelser og angst kommer til meg.
jeg ønsker å ha fokus på alt som venter meg, alt jeg har, alt jeg får... men inni meg finnes det ikke glede over noen ting akkurat nå. Je føler meg så trist.
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
DET BLIR BEDRE FRIDA!!! D BLIR BEDRE!!! En god ide kan være og få dine kjære til å hjelpe deg å lage en bok m framtidsutsikter og bilder som motiverer deg og som virkelig gir deg guts til å kjempe. Kjenner jeg bryr meg veldig om deg selv om jeg ikke kjenner deg eller vet hvem du er annet enn d jeg har lest om deg her. Blir bekymret når d går noen dager mellom hver oppdatering. Er egentlig glad du blir tvangsbehandlet nå. Tenk at v å holde Frida under tvang setter de Trollet i fengsel og Trollet vil selvfølgelig gå inn m alle sine krefter å komme seg fri. Men hvem skal befris - Frida eller Troll?!!!!
SvarSlettSøte sterke gode kriger-Frida! Du kjemper en helt vannvittig tøff krig nå, og det viktigste du kan gjøre, selv om du føler deg svak, er å krige mot anoreksitrollet. Krig for alt hva du er og har. Du er ikke svak, Frida! Det er anoreksien som sier det til deg, finner alle dine såre punkter og herjer med tankene dine. Det er bare fordi den vil du skal legge deg ned og gi opp. Men du er tøffere enn så!!!
SvarSlettÅ gi fra seg kontrollen er skummelt, men akkurat nå er det den eneste måten å komme gjennom den vanskelige delen av krigen. La dem rundt deg være troppfører litt - frem til du blir så sterk at du kan ta styringen selv. Selv de største og sterkeste krigerne trenger ekstra bakkemannskap for å vinne de tøffeste kampene.
Jeg heier på deg, kjære venn. Ikke gi deg, jente - denne krigen skal du vinne ;0) Tenker på deg, og sender varme tanker din vei. ~stilletrille~
snuppa! Hold motet opp lille vænn. Godt å hør at legan tar all kontrolln, men samtidig e det fælt å hør at du får angstn slengt i tryne. Husk at det bli sååå my bedre snart. Snart e du heim te oss igjen, og begynne det friske livet ditt. Tenk så godt det bli! Følelsen av at du mestra den jævla sykdommen. Du banka den, knust den, bekjempa den!
SvarSlettÆ veit du klare det!! You're a fighter!
Utrolig gla i dæ, Frida <3
ja du vet jo hva som skjer...du vil jo så inderlig bli frisk..men virker nesten ikke som du innser at du er syk?du er livredd for og få litt muskler og kjøtt på beina,enda så jævelig du ser ut nå..hvis du ikke godtar det så er det ikke håp!men håper virkelig du får øynene opp snart..gjærne etter litt vellykket tvangsforing,hjernen fungerer bedre da.du må få litt tid akuratt nå kan du ikke gi opp heller,er jo tvang uansett så bare flyt på bølgen du har jo ikke noe valg!masse lykke til!open your eyes!
SvarSlettsjøl om angsten og det anoretiske styre dæ no, og ting e vanskeli e d sånn d må vær for at d ska bli likar! og d ska d bli :)Det e det her som målet ditt!
SvarSlettklem ingalill di <3
Har lest en god del gamle innlegg på bloggen din, og dette innlegget rørte meg skikkelig. Du er heldig som har en så god kjæreste som støtter deg gjennom alt vondt. Kanskje det hjelper på motivasjonen om du leser innlegget igjen? lykke til Frida, dette skal du klare! <3 http://leaamalie.blogspot.com/2011/02/en-fantastisk-vakker-gave-fra-min-kjre.html
SvarSlett