lørdagskveld på st.olav

jeg sitter på en seng på st.olav. min kjæreste lars har nettopp dratt hjem for natten. vi har hatt en fantastisk kveld sammen. det som er litt komisk,for galgenhumor er viktig,er at jeg som omtrent har tilbringt halve livet mitt på st.olav, er lommekjent her og gaider rullestolen dit vi skal uten å nøle på hvor. som dere vet er st.olav omtrent like stort som jupiter. kiosker på alle bygg,men snus hadde de jammen ikke på noen av de. det er det jeg sier, jupiterr,der har de vel heller ikke snus.
huff...her ble det mye tull du. en koslig kveld med kjææresten min  fikk jeg vertfall.jeg har ligget i armkroken hans mens han har fylt opp friskfrida-lageret i hjertet mitt med tro og håp og masse kjærlighet og drømmer.
nå sitter jeg å ser på nidelven  som renner gjennom vakre trondheim. funder og tenker på hva som skjer der ute i verden. føler meg litt ensom og alene her jeg sitter. tenker på hva som vil skje i morgen når jeg skal tilbake til østmarka. skal jeg tilbake til samme opplegget? hva venter meg fremover? kampen fortsetter vel.
enn så lenge får jeg prøve å legge tankene til side for å få litt søvn.hvis ikke har jeg en ganske haytec dings her med både internett og tv til hjelp.
hva morgendagen bringer får jeg vel bare konmme meg gjennom på et vis.
takker kjære lars som gjorde kvelden min så trygg og god. han er  den sterkeste perrsonen  jeg vet av. takker hver dag for at han kom inn i livet mitt. og ikke minst for at han fortsatt står stødig i kampen med  meg. han er fantastisk. jeg er så uttrolig heldig som har han.
~Frida~