tirsdag 7. juni 2011

om drittdagen

Dette har vært den verste dagen i mitt liv. I dag ble anoreksien fratatt all kontroll. Straffen er det jeg som må bære. Alt er et eneste stort smertehelvete. Jeg har det så vondt, jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å takle angsten. Jeg er så utrolig urolig, sint, skuffet, redd og forbanna på samme tid. Jeg klarer ikke å foksusere på at maten er medisin, eller at jeg må opp i vekt. Jeg klarer ikke engang å finne tro, håp og kjærliget i hjertet mitt. Anoreksien er så sterk.
I dag har jeg ikke gjort annet enn å trene. Fastvakten har måttet se på meg når jeg har hengt over doskålen, når jeg har tatt mine 200 armhevininger og 50 spensthopp, når jeg har gått 40 turer frem og tilbale i gangen.
Jeg er 100 styrt av anoreksien.
Jeg føler meg så motløs og trist. Jeg har lyst å gi opp.

mest av alt har jeg lyst å finne tilbake til den viljestyrken og lettelsen jeg hadde tidligere. Jeg har lyst å tenke at alt som skjer nå er positivt og ikke negativt. at det som skjer med meg nå, er at jeg er ett skritt i riktig retning mot målet.
Jeg klarer ikke å se målet nå. Anoreksien blender øynene mine og jeg ser hva den vil jeg skal se. Jeg tenker hva den vil jeg skal tenke. Jeg er fanget.
~Frida~

6 kommentarer:

  1. Du må ikke gi opp, Frida!! E det verdt å la den styr dæ? Nei! You're better than that!

    SvarSlett
  2. ikke gi opp nå, Frida! Du er utrolig sterk, ikke la anoreksien vinne!

    SvarSlett
  3. Jeg blir sint på behandlingen du får der!! Hvordan kan de SE PÅ at du utfører disse destruktive handlingene? Noen må jo stoppe deg, du klarer det ikke selv nå...
    Du er dødssyk, og de ser på deg kaste opp og trene så mye? Det er hårreisende!

    Beklager utbruddet, men jeg blir virkelig oppgitt og redd på dine vegne.
    Håper familien din ser hva som foregår, og stiller spørsmål til behandlingen. Sånn skal det ikke være!

    Kjære Frida... Hold ut. Det kommer bedre tider.
    Jeg tror på DEG <3

    SvarSlett
  4. Er enig med Fredrikke, du skal ikke ha muligheten til å gjøre slike destruktive handliger med en fastvakt der. Hva er vitsen med vakta da?

    KJEMP Frida! Det er mulig, selv om det kanskje ikke virker sånn. Det er mulig å bli frisk, og det skal ikke mye til før ting blir litt lettere for deg heller. Jeg vil ikke se deg forsvinne herfra!

    Klem fra Mari

    SvarSlett
  5. Det er så leit å høre at du har det så vondt, og dette høres helt forjævlig ut å gå gjennom, men dette er én dag i ditt lange, lange liv, og én anorektisk dag i det store og hele er ikke verdens undergang! Faktisk er det HELT naturlig å reagere slik, Frida! Du ble fratatt all kontroll, og helt ærlig synes jeg det var absolutt riktig av dem å gjøre, for alle vil at du skal bli frisk, og en forutsetning for det er at du er i live!

    Synes det er helt uholdbart at legen snakket til deg på den måten, det er rett og slett utrolig dårlig. Håper du bare kan skrive ut litt av raseriet, og så la det passere. For du vet selv at det er sykdommen som gjør det mot deg, legen kan ikke kjenne på sin egen kropp hvor fastlenket du er.

    Selv om denne dagen har vært et smertehelvete for deg, så håper jeg at du kan ta lærdom av den, at anoreksien fikk leve denne dagen fullt ut og kanskje kjenne at dette er ikke noe du eller den VIL, så kanskje den kan la Frida få litt mer av dagen i dag.

    Motet og håpet svinger, Frida! At du ikke fant det i går, betyr IKKE at det er borte! Det er der, alltid, det bare forsvinner litt i blant, ikke fordi det ikke eksisterer, men fordi man er litt blind for det. Men jeg vet at hvis du tenker etter, så vet du jo at du HAR det, ellers hadde du ikke vært jenta bak den bloggen her. Du har det i deg, det gjelder bare å ikke bli helt slått ut av de dagene og øyeblikkene det gjemmer seg litt.

    Ønsker deg en mye, mye bedre dag i dag kjære. Trekk pusten, sett på fin musikk, og bruk dem rundt deg for det de er verdt. Dette er en krig, men selv om du står i skuddlinjen, kjemper du ikke alene.

    SvarSlett
  6. NEI, du e ikke fanga. Du får itj lov te å si det. Om det føles som om du e fanga, RIV DÆ LØS, som den sterke person du e! Den sterke FRIDA du e!
    Ikke gi dæ no! Vis den forbanna legen, spiseforstyrrelsa og dæ sjøl at du klare det!
    <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3

    SvarSlett

gode ord dør sist