Hiver meg på en spørsmålsrunde jeg. nå er det bare å spørre ivei, så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan.
Ikke vær redd for å spørrre. Jeg svarer :)
~Frida~
- hvor lenge skal du være på Østmarka? - hva skal du gjøre når du er ferdig der? - hvordan synes du det går? - hva synes du er det verte med behandlingen på Østmarka? - hva synes du om Levanger sin behndlingsmetode? - hva er din motivasjon?
Hei søte deg! Vil først og fremst si at jeg syns du er steintøff, og at det er bare å fortsette kampen videre. Jeg kjenner deg ikke, men jeg har gått på samme skole som deg før, og du vet nok hvem jeg er. Da jeg så deg på skolen, har jeg alltid syntes at du var tynn. Men de bildene jeg har sett på bloggen fra nyere tid kan ikke sammenlignes. De er skumle, og får vondt i magen av å se på dem. Jeg blir redd.
Jeg vil at du skal vite at den Frida jeg så - en friskere utgave av den jeg har sett på denne bloggen, er nydelig. Du er ei kjempefin jente, med ei lys framtid foran seg. Det er jeg helt sikker på. Og jeg vet at dette ligger så utrolig mye dypere enn forgjengelighet, men du skal i alle fall vite at jeg syns du så smashing ut da du var frisk. I tillegg hadde du alltid med deg en god atmosfære inn i rommet. Det var umulig å ikke smile når man så deg :-)
Jeg ønsker rett og slett å ønske deg lykke til videre på veien mot frihet. Jeg har slitt med å kontrollere maten i livet mitt jeg også, og jeg kjenner jeg er utrolig lettet for at det ikke gikk så langt med meg. Men det tror jeg egentlig bare er flaks, i tillegg til en veldig observant familie. Denne bloggen har vært en wake-up call for meg, og jeg tror jeg kommer til å ha et mer normalt kosthold fremover. Så det må du huske. Det er godt mulig du har reddet flere fra denne sjebnen enn du tror, ved å skrive så åpent om det.
Lykke til videre - jeg har troen på deg! Du kommer til å bli frisk, og du kommer til å leve et langt og lykkelig liv sammen med familie og kjære :-)
Bloggen din er veldig rørende, man innser ikke før man hører om andres erfaringer hvordan det egentlig kan gå. Håper du aldri gir opp i kampen, veien er lang, men du kommer nok til enden! Du er sterk, og du har mange brae år som venter deg, aldri gi opp!
Hva er det som gjør at du vil snakke så åpent om sykdommen din?
Er du ofte redd for at du en dag kommer til å bokstavelig gi opp?
Gir kommentarene dine på bloggen deg mer motivasjon i kampen til frihet?
Hvordan er forholdet til deg og Lars nå?
Hvordan takler familie og venner situasjonen som er nå?
Det at du nå er så åpen om sykdommen din til alt og alle, gjør det at du kan tillate sykdommen mer kontroll? For før du åpnet deg så mye som nå, var det mer positive innlsag og se, og du måtte på en måte være mer Frida til enkelte, nå er det mye sykdommen som prater. Er det fordi sykdommen har blitt værre, eller er det fordi du ikke har et press om og også være Frida lengre?
Føler du denne åpenheten har vært mest positiv eller negativ?
Så til slutt; stå på Frida! Du er sterk, så utrolig sterk, så dette går bra skal du se. Kjemp videre :)
- Hvor mye må du gå opp i uka? Jeg ser du har skrevet 0,7 g, men mener du 0,7 kg? - Synes du bloggen din hjelper deg med å overvinne kampen mot anoreksien? - Vet du hva som var grunnen til at alt dette startet for 6 år siden?
Jeg må bare tilføye at du ikke må gi opp. Ikke gi slipp på Frida. Ikke la anoreksien vinne. Jeg vet du at er sterk, og at du kan klare det med nok vilje. Du må finne viljen i deg. Det kan være vanskelig i en slik situasjon, men viljen og motivasjonen er der. Ofte finner man motivasjon i drømmer. Kampen er tøff, men Frida kan klare det. Jeg ønsker deg lykke til videre!
Først vil jeg bare si at selv om jeg ikke kjenner deg, så tenker jeg på deg, og besøker bloggen din veldig ofte. Håper virkelig du kommer deg ut av dette helvettet, jeg heier på deg, kjære Frida..!
- Hvordan styrte anoreksien deg da du var "frisk" ? For ca et år siden..? - Hva var det som gjorde at den tok så sterk kontroll igjen? - Hvordan var forholdet ditt til mat og trening for 1-2 år siden?
For et - to år siden, hvordan levde du i forhold til anoreksien? Ser du har skrevet at du hadde bulumi, men tok det ikke overhånd? Eller klarte du å balansere det slik at selv om det kom i retur, så klarte du å få i deg nok næring?
- Viste venner og bekjente at du led av det på den tiden?
- Angrer du deg for at du prøvde å kvitte deg med hele spiseforstyrrelsen?
- og siden dette er en spm.runde, så kan jeg vel avslutte med at: Vet du at du er den sterkeste personen jeg vet om, og at du har flere enn du aner som heier på deg? en ting til! Du er et fantastisk nydelig menneske, Frida. Vær så snill, og vinn kampen..
Hva gjor Frida sommeren 2014?
SvarSletttror du at du kommer til å overleve denne gangen?
SvarSletthvor mye veier du?
SvarSlett- hvor lenge skal du være på Østmarka?
SvarSlett- hva skal du gjøre når du er ferdig der?
- hvordan synes du det går?
- hva synes du er det verte med behandlingen på Østmarka?
- hva synes du om Levanger sin behndlingsmetode?
- hva er din motivasjon?
Har du tenkt å fortsette på helse og sosial til høsten? :)
SvarSlettHvilken tvang har du som du må gjøre i forbindelse med måltider og trening?
SvarSlettHvor lenge har du vært syk?
Hva er din største motivasjon til å bli frisk?
Hva savner du mest med å være frisk?
Hvilken funksjon tror du spiseforstyrrelsen din har?
Hvordan føles det for deg å spise?
kan du fortelle litt om hvordan en typisk dag er for deg på Østmarka? Hvilke vanskelige situasjoner kan du komme opp i?
SvarSlettHvordan er personale i måltidssituasjonene og hvordan er tilnærmingen de bruker hvis du ikke klarer å spise frivillig?
Hvilke planer har du for fremtiden?
Hvordan takler lars sykdommen din?
Hei søte deg! Vil først og fremst si at jeg syns du er steintøff, og at det er bare å fortsette kampen videre. Jeg kjenner deg ikke, men jeg har gått på samme skole som deg før, og du vet nok hvem jeg er. Da jeg så deg på skolen, har jeg alltid syntes at du var tynn. Men de bildene jeg har sett på bloggen fra nyere tid kan ikke sammenlignes. De er skumle, og får vondt i magen av å se på dem. Jeg blir redd.
SvarSlettJeg vil at du skal vite at den Frida jeg så - en friskere utgave av den jeg har sett på denne bloggen, er nydelig. Du er ei kjempefin jente, med ei lys framtid foran seg. Det er jeg helt sikker på. Og jeg vet at dette ligger så utrolig mye dypere enn forgjengelighet, men du skal i alle fall vite at jeg syns du så smashing ut da du var frisk. I tillegg hadde du alltid med deg en god atmosfære inn i rommet. Det var umulig å ikke smile når man så deg :-)
Jeg ønsker rett og slett å ønske deg lykke til videre på veien mot frihet. Jeg har slitt med å kontrollere maten i livet mitt jeg også, og jeg kjenner jeg er utrolig lettet for at det ikke gikk så langt med meg. Men det tror jeg egentlig bare er flaks, i tillegg til en veldig observant familie. Denne bloggen har vært en wake-up call for meg, og jeg tror jeg kommer til å ha et mer normalt kosthold fremover. Så det må du huske. Det er godt mulig du har reddet flere fra denne sjebnen enn du tror, ved å skrive så åpent om det.
Lykke til videre - jeg har troen på deg! Du kommer til å bli frisk, og du kommer til å leve et langt og lykkelig liv sammen med familie og kjære :-)
- Hva er det minste du har veid, og hvor høy er du?
SvarSlettHva er det som gjør at du ønsker å bli sykepleier? :-)
SvarSlettBloggen din er veldig rørende, man innser ikke før man hører om andres erfaringer hvordan det egentlig kan gå. Håper du aldri gir opp i kampen, veien er lang, men du kommer nok til enden! Du er sterk, og du har mange brae år som venter deg, aldri gi opp!
SvarSlettHva er det som gjør at du vil snakke så åpent om sykdommen din?
Er du ofte redd for at du en dag kommer til å bokstavelig gi opp?
Gir kommentarene dine på bloggen deg mer motivasjon i kampen til frihet?
Hvordan er forholdet til deg og Lars nå?
Hvordan takler familie og venner situasjonen som er nå?
Kanskje et utfordrene spørsmål, men jeg prøver...
SvarSlettDet at du nå er så åpen om sykdommen din til alt og alle, gjør det at du kan tillate sykdommen mer kontroll? For før du åpnet deg så mye som nå, var det mer positive innlsag og se, og du måtte på en måte være mer Frida til enkelte, nå er det mye sykdommen som prater. Er det fordi sykdommen har blitt værre, eller er det fordi du ikke har et press om og også være Frida lengre?
Føler du denne åpenheten har vært mest positiv eller negativ?
Så til slutt; stå på Frida! Du er sterk, så utrolig sterk, så dette går bra skal du se. Kjemp videre :)
- Hvor mye må du gå opp i uka? Jeg ser du har skrevet 0,7 g, men mener du 0,7 kg?
SvarSlett- Synes du bloggen din hjelper deg med å overvinne kampen mot anoreksien?
- Vet du hva som var grunnen til at alt dette startet for 6 år siden?
Jeg må bare tilføye at du ikke må gi opp. Ikke gi slipp på Frida. Ikke la anoreksien vinne. Jeg vet du at er sterk, og at du kan klare det med nok vilje. Du må finne viljen i deg. Det kan være vanskelig i en slik situasjon, men viljen og motivasjonen er der. Ofte finner man motivasjon i drømmer. Kampen er tøff, men Frida kan klare det. Jeg ønsker deg lykke til videre!
Først vil jeg bare si at selv om jeg ikke kjenner deg, så tenker jeg på deg, og besøker bloggen din veldig ofte. Håper virkelig du kommer deg ut av dette helvettet, jeg heier på deg, kjære Frida..!
SvarSlett- Hvordan styrte anoreksien deg da du var "frisk" ? For ca et år siden..?
- Hva var det som gjorde at den tok så sterk kontroll igjen?
- Hvordan var forholdet ditt til mat og trening for 1-2 år siden?
har du vurdert å Prøve hypnose?
SvarSlettFor et - to år siden, hvordan levde du i forhold til anoreksien? Ser du har skrevet at du hadde bulumi, men tok det ikke overhånd? Eller klarte du å balansere det slik at selv om det kom i retur, så klarte du å få i deg nok næring?
SvarSlett- Viste venner og bekjente at du led av det på den tiden?
- Angrer du deg for at du prøvde å kvitte deg med hele spiseforstyrrelsen?
- og siden dette er en spm.runde, så kan jeg vel avslutte med at:
Vet du at du er den sterkeste personen jeg vet om, og at du har flere enn du aner som heier på deg?
en ting til! Du er et fantastisk nydelig menneske, Frida. Vær så snill, og vinn kampen..