update

I morgen er det ny veiing. Jeg er veldig spent på hva vekten vil vise i morgen. Har Frida vært sterkest, eller anoreksien? Er jeg fortsatt på riktig vei? Vil jeg føle meg lettet eller skuffet? Alt avhenger av vekten. Vekt, vekt, vekt. jeg er vertfall veldig veldig spent.

Ellers føler jeg meg utrolig sliten. All trossingen og tankene tar på. Jeg rives mellom anoreksien og meg selv.
Jeg prøver å fokusere på hvorfor jeg gjør det, hvorfor jeg trenger det og hvorfor jeg må det. Jeg må trosse anoreksitrollet for å bli frisk og nå målene mine. Jeg er utrolig forvirret for tida. Hjernen fungerer ikke opptimalt når jeg er så lav i vekt sier legene. All forvirringen rundt tankene, fremtiden, situasjonen min gjør at jeg mister fokus innimellom. Jeg klarer liksom ikke å tenke klart. Når i tillegg depresjonen har rammet meg, er det enda tøffere å holde motet oppe hele tiden. Jeg blir så trist av tanken på at jeg må være her, at jeg ikke klarer å takle angsten ved å ha mat i magen, at jeg går glipp av så sinnsykt mye som jeg har så lyst å være med på.
Jeg vet jo at eneste vei ut herifra er å gå opp i vekt, men det hjelper liksom ikke å tenke på det når jeg er mitt i en storm av angst. Jeg vet hva jeg må gjøre. Jeg vet at eneste vei å mestre angst og tvang er å trosse og utfordre.
Jeg vet.

~Frida~