Carpe diem og julehilsen til behandlern min

Jeg sitter her inne på posten med varmeflasken min, en god varm kopp te og en god følelse i kroppen etter å ha kommet meg gjennom en tøff dag. Mandager er generelt vanskelige, fordi det er som regel den dagen sykdommen brøler og gauler etter at den ikke er så fornøyd med tallet på vekten. Sykdommen var sterk hele formiddagen. Aldri skulle jeg mer spise! Den overbeviste meg. Men på tross av, fullførte jeg jobben min til hvert måltid. Tallet på vekta gav meg noe også i dag. Tallet på vekta gav meg mer av det friske livet. Jeg får lengre utetid + at jeg får begynne å trene litt igjen. I tillegg skal jeg og psykologen min til byen å handle litt. Det blir kjempegodt å komme ut herfra noen timer og være en del av det friske. Haken/utfordringen er at jeg må spise et måltid ute, men det skal jeg klare. I tillegg får jeg ønskene mine om julepermisjoner oppfylt. Jeg får feire jul sammen med familien min i år også.
Jeg får tre dager med jul, tradisjoner, varme og kjærlighet. Gud, som jeg skal kose meg. Jeg elsker jula.
I tillegg fortalte jeg det som det var, med at jeg kjenner at jeg begynner å kjenne at det er mange ting jeg har lyst til å gjøre. Deriblant å dra på bursdagsfeiring til venninda mi 5.juledag. Etter litt om og men, fikk jeg et ja. Gode følelser fylte hele kroppen. Endelig! Jeg gleder meg så vilt. Det skal bli så herlig å være blant vennene mine som jeg nesten ikke har møtt på ett år, og bare feste og kose oss igjen. Jeg vet at jeg den kvelden vil kjenne på følelsen av at det vil være verdt det.

Formen min ble gradvis bedre utover kvelden. I ettermiddag har jeg vært ute å gått en lang tur sammen med personalet. Det er godt å røre litt på seg etter to måneder i en kjedelig skinnstol under et pledd inne på intensiven. Under turen snakket jeg i ett kjør om alt og ingenting. Om flaue ting anoreksien har fått meg til å gjort, om morsomme opplevelser, om utspekulerte metoder jeg brukte da jeg var en viss grad sykere enn nå(som vi kan le av nå), at jeg kjøpte meg en isbitmaskin for å ha på rommet for å ha muligheten til å knaske isbiter hele tiden for å fryse, om musikk, om jula etc. Jeg lo og koste meg.
Etter å ha hatt fokus på andre ting på ettermiddagen og fått vært i fysisk aktivitet var kveldsmaten litt lettere å få ned også.

Nå sitter jeg her å skriver lange julekort. Det er så mange jeg vil takke for støtten og all hjelpa for gjennom dette tunge året. Ord kan ikke beskrive det. Jeg døde nesten i april, og jeg er så takknemlig for at jeg ikke gjorde det. Jeg er så takknemlig for at jeg kan feire jul i år også. At jeg fortsatt står på to føtter med et hav av muligheter og et liv foran meg. Og ikke minst med en følelse av at jeg kan velge hva det livet innebærer. JEG, ikke sykdommen. Det er mange som har hjulpet meg. De her på østmarka har holdt liv i kroppen min og fått meg på beina igjen, og familie venner og kjente og alle på bloggen har holdt liv i meg. Tilsammen har det blitt til at jeg begynner å bli hel igjen. Jeg begynner å bli Frida igjen.

Gjennom sju år har det vært mange behandlere som har villet hjulpet meg, men jeg har aldri villet hjelpe meg selv. Her på østmarka oppdaget jeg en hånd som jeg endelig klarte å ta tak i, og vi har sammen jobbet beinhardt for at jeg skulle komme dit jeg har kommet i dag.
Derfor vil jeg gjerne dele julekortet til henne fra meg med dere.

Kjære *********
Jeg vil begynne med å ønske deg en god jul og et godt nyttår. Så vil jeg fortsette med et godt sitat:"Man skal stå oppreist, ikke holdes oppreist". Med hånden på hjertet er det du som har lært meg det. Jeg har truffet mange hjulpende hender oppgjennom årene, men du fikk meg til å ta tak i dine. Du viste meg at du var et medmenneske som ville hjelpe, og ikke en fiende. Du fikk meg til å innse at fienden fantes inni meg. Du viste meg virkeligheten på en måte som jeg forstod, og hjalp meg til å forstå at verktøyene til å være meg selv fullt og helt og kjempe mot det som ikke tilhørte meg, fantes inni meg og at det var jeg som måtte finne dem. Du fikk meg til å føle meg trygg og sterk nok til å begynne å lete. Du hjalp meg til å hjelpe meg selv. Troen på meg hadde du hele tiden, og innimellom klarte du å få meg til å tenke på enkelt som pippi som sier "jeg har aldri gjort det før, men jeg skal klare det". Du har gitt meg så mye, og har lært meg så mye. Jeg er veldig takknemlig for det, fordi jeg får livet i gave. Takk for at du så meg, Frida.


Julehilsen og en stor takk fra Frida




Det er også så mange andre jeg vil takke. Jeg vil takke alt og alle både i fortid, nåtid og fremtid.
Carpe diem og god jul
~Frida~