dagen i dag, jul og mat,jule-cd og juleperm

Da har jeg gjennomført en dag på østmarka etter at jeg kom fra permisjonen. Det har vært en vanskelig dag. Det gikk ikke slik som jeg tenkte hjemme. Mye gikk bra, men det gikk ikke så bra med mat.
Hele permisjonen gjorde jeg vel som alle andre. spiste to store måltider om dagen. julefrokost og julemiddag + dessert/godis/kaker. Men jeg klarte jo ikke å holde på det. Dette ødela litt for meg. Følelsene rundt og etterpå var slitsomme, og jeg hadde veldig mye angst i forhold til vekten. Vel, vekten i morges viste at jeg vertfall ikke trengte å uroe meg for at jeg hadde gått opp. Jeg hadde gått ned. Anoreksien jublet, men jeg fikk meg et lite sjokk. Tenk om dagens vekt påvirker videre permisjoner i jula? Ellers har jeg vært utrolig sliten i hele dag. Jeg har omtrent sovet hele dagen.
Sitter i kroken min og tenker på alt jeg har opplevd denne julehelga, hvordan den har påvirket meg, alle inntrykk, all kjærlighet og stemning, alle folkene, alle nye ting, alle impulsive og plutselige hverdagsslige ting som å hilse på folk. Maten er et kapittel i seg selv. Men helheten i dette har gjort noe med meg.

En ting er sikkert. Jula er en vanskelig tid for meg. For det første er det mye god mat og mange tradisjoner rundt maten, som jeg på forhånd bestemte meg for å følge. Jeg skulle ha julestrømpe og jeg skulle spise julelunsj og julemiddager osv, fordi det hører med. Jeg skulle ønske jeg valgte å følge psykologens råd om å forholde meg til kostlisten. For maten trigget. Fra jeg gikk ut døren på Østmarka var anoreksien allerede sterk. Muligheter! For å unngå vonde følelser lystret jeg vel. Hver gang vi satt oss ved middagsbordet blomstret bulimien opp, og etter hver runde etter do brølte anoreksien hvor ufattelig skitten og uren og feit jeg var. Jeg har virkelig gledet meg leeenge til julen nå, og hadde jeg fulgt de rådene om å følge kostlisten hadde jeg kanskje sluppet å kjenne på alle vonde følelser, og heller gledet meg over julen slik jeg ønsket. Jeg kjente meg utrygg og redd, fordi jeg mistet kontrollen. Jeg har jobbet så utrolig lenge med å opparbeide friskere tanker rundt maten nå, og etter tre dager hjemme er alt tilbake hvor jeg startet. Det får meg til å begynne å tenke og gruble og grue over hvordan ting kommer til å bli når jeg blir utskrevet. Men så må jeg også tenke på at det er jul og at julen handler mye om kos og mat. Når jeg har en normal hverdag med skole å sånn, vil det nok bli lettere og mer forutsigbart. Jeg får prøve å tenke på det. Uansett etter hvordan helga har vært sånn mat-messig har spiseforstyrrelsen bidratt til å ødelegge mye av gleden min rundt jula, og at jeg er veldig redd og har mange følelser akkurat nå. Det har vært vanskelig å takle følelser som det er så lenge jeg har kjent på. skam, skyld og skittenhet etter overspising fks. Jeg husket ikke hvor forferdelig og vondt det egentlig var å overspise. Det vil jeg absolutt prøve å unngå i fremtiden. Jeg gleder meg til jeg kan spise litt av noe jeg har lyst på. Nå må jeg liksom stappe innpå alt og fråtse til jeg føler meg som en ballong og må kaste opp. Jeg hadde glemt hvor fælt det føltes. Jeg vil ikke tilbake dit.
Som sagt, etter denne helga er frykten for å falle tilbake  i bulimimønster der, men jeg håper virkelig jeg slipper det. Det er så grusomt både fysisk og psykisk, og for deg selv og alle rundt en.

Maten har tatt mye oppmerksomhet. følelsene rundt maten har tatt enda mer, men innimellom alt dette fikk jeg feiret litt jul jeg også. Jeg feiret lille julaften hos mamma. Det var kjempe koselig. Når jeg kom hjem, lå det et nydelig kort på sengen min der det stod varme ord som varmet meg.
Lille julaften var veldig travel dag for meg, som alle andre. utlevering av gaver, pynting, siste innspurt med andre ord. Det var koselig å levere julegavene personlig synes jeg. Det var mange varme klemmer å få for å si det sånn. Vi feiret lille julaften med søsteren min og familien. Det var veldig koselig. Jeg fikk til og med åpne gaven fra mamma. Jeg fikk en råtøff veske, undertøy, et smykke og alle harry potterbøkene. senere på kvelden dro jeg til pappa. Der var stesøsknene mine også for å feire jul.
Jeg brukte mesteparten av kvelden på å å rydde og fikse opp litt på rommet mitt. Det trengtes for å si det sånn. Jeg har omtrent bodd i bagger det siste året, så jeg har ryddet både rommet mitt hos mamma og pappa. Det var så koselig å være hjemme at jeg ville liksom ikke bruke tiden min på å sove heller. Jeg koste meg utover natten med julefilmer, julebrus, frihet, data og julestemning.
Kl. 08.00 stod jeg opp for å se jule-TV, men sovnet igjen litt senere på dagen.
Kl. 16.00 var jeg ferdigpyntet for julekvelden. Vi koste oss med julemiddagen alle sammen. stemoren min utringet en skål med noen ord for oss alle og vi fikk en rød glassengel. Det satt jeg virkelig pris på. Etterpå var det å dra til søsteren min med alle julegavene og fortsette feiringen. Der møtte en ivirg aurora meg full av julestemning, pluss mange andre. Vi koste oss med masse julegodt, helt til julenissen plutselig kom. Da var det ei lita jente som ble litt redd for å si det sånn, men hun endte opp på fanget til julenissen til slutt, så det gikk bra. Det var sinnsykt mye gaver, og alle var veldig fornøyde.
Jeg var vertfall veldig fornøyd. Fikk masse forskjellig.
sminke, ullsokker, votter, undertøy, smykker, filmer, lue og sjerf, veske og soda stream(kullsyremaskin).
Så ikke minst fikk jeg en nydelig Thomas Sabo-ring i ekte sølv av min kjære + en nydelig bok og vakre ord. <3

Utover kvelden ble det mye prating, og etterhvert ville folk høre på julegaven jeg har brukt endel tid på til alle i år. Nemlig en CD.
Musikk er noe som er utrolig viktig for meg, og som har hjulpet meg mye i vanskelige stunder.
Når jeg synger, får jeg litt fred i sjelen. Musikken er så mye. Det er en måte å få uttrykt sine følelser på også. Poenget mitt er vertfall at jeg har funnet mye mye hjelp i musikken. Den har betydd mye for meg i det siste. Når julen nærmet seg begynte julegavestresset å melde seg. Hva skulle jeg gi i julegaver til alle i år? Jeg har jo sunget mye og holdt småkonserter for de ansatte her, så det var da jeg fikk en liten ide. Jeg kunne jo prøve å lage en jule-CD. Jeg kunne bruke den måten jeg dette året har kunnet finne en liten frida-bit til å formidle min julehilsen til alle. Sangene ble ikke perfekte. Det høres at det er en sliten kropp som synger, men som bare på noen timer prøvde å finne frem budskapet sitt. Tro,håp og kjærlighet og julestemning. Stemmen er sår, men vil vise håpet. Det ble ikke perfekt, både på grunn av at jeg måtte synge inn alle sangene på noen timer her på østmarka(tro meg, det er første gang i historien det har fåregått cd-innspilling her på østmarka. folk ble temmelig forfjamset da de så lapper rundt om kring "vær stille, CD-innspilling pågår") LIVE, pluss at jeg var sliten og nervøs og måtte konsentrere meg om bare musikken og legge alt annet unna. Det er jo et prosjekt i seg selv.
Men CD ble det, rett fra hjertet. Ekte vare fra Frida.
Det er jo et minne å ha med seg. Jeg vil vertfall takke J.P for all hjelp med å få til dette.

Julekvelden nærmet seg slutten, og jeg var sliten. mange inntrykk, mange følelser og mange tanker. Men jeg sovnet omsider. 1.juledag gikk veldig fort. Jeg våknet ikke før i tolvtida. Var veldig sliten egentlig, men klarte å kose meg innimellom også. Jeg ville liksom ikke tilbake til Østmarka når kvelden nærmet seg. Jeg ville bare bli hjemme. Men jeg trengte nok å dra tilbake for å få litt struktur igjen. Jeg har noen tøffe dager foran meg nå, for å komme igang litt etter julen igjen. Det er mye som skjer og puslespillet må fortsettes å legges. Det er tungt, men jeg holder ut. Samtidig er det ufattelig trist å sitte her i julen, når jeg tenker på hvor jeg kunne ha vært. Tårene triller litt, men jeg får la det være en motivasjon. Livet skal ikke være slik. En sykdom skal ikke få ta så mye plass at hver dag skal gjøre vondt. Det er ingen som fortjener det. Det gjelder også meg. Det har bare tatt så innmarri lang tid å innse det.
Jula har vært både god og tøff. Den kunne gått mye bedre og mye verre, men den gikk som den gikk.
Jeg vil vertfall takke alle som gjorde julen min så god som den  ble.
~Frida~