Jeg vet dere bare vil hjelpe. Jeg vet det. Jeg vet alt dere skriver om min situasjon. Jeg vet alt dere råder meg til å gjøre. Jeg vet dere mener godt, og jeg setter pris på det. Men som dere sier selv. Jeg er syk. Jeg har vært syk lenge. Jeg er en av de menneskene som er utrolig sårbar når det kommer til kritikk, og selv om jeg innerst inne vet at alt dere har skrevet til meg er ment godt, føler jeg ikke at jeg er i stand til å se det. Sykdommen min handler mye om det å takle følelser, og det er det jeg prøver å gjøre. Det har dessverre ikke gått så bra hele tiden, og ting som ikke skal skje har skjedd, men som min eneste forklaring er at det er et indre kaos inni meg akkurat nå, og jeg prøver å finne ut av det. Samtidig lengter jeg så inderlig etter en enkel vei ut. En pause. En løsning. Jeg er så lei av å kjempe. Men samtidig er jeg veldig klar for å kjempe, men jeg tror nok ikke jeg har funnet den riktige motivasjonen til å gå videre i behandling enda. Den tror jeg at jeg finner der ute. Den tror jeg Frida finner når Frida kjenner at det ikke er Frida som styrer livet hennes. Ja, jeg skriver ikke i jeg-form, fordi jeg er delt, og jeg vet ikke hvem jeg er enda.
det eneste jeg vet, er at jeg ikke kan gi opp.
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
i see you <3
SvarSlett..og husk at "dere" som du skriver om, ikke er en stor homogen masse som står "der utenfor" og ser inn mot deg, en hôp som tenker likt , tenker sammen, ser sammen, fokuserer på "deg".. Det er mennekser fullt innbaket i egne liv og i egne bekymringer og tanker. Hver og en av disse enkeltindividene kan styre sine liv og avgjøre situasjoner de kommer opp i på én måte; nemlig styre sine tanker om hvordan de velger å tenke om situasjoner de møter til en hver tid.
SvarSlettSkal situasjonen, og sekundet - og livet som helhet komme meg til gode, må jeg velge å tenke at _jeg_ er den eneste som kan få noe godt ut av det. Verden, samfunnet, omgivelsene og mennesker som kommer inn i mitt liv på ulike måter er ikke det som skal endre mine følelser om ting. Det må skje i meg selv, ved å forstå at jeg til en hver tid står på høyden i mitt liv. Det er jeg selv som er den erfarende. Hvor rikt livet mitt er, beror derfor på hvor mye godt til egen vekst mine tanker velger å se gjennom det mine øyne og sanser bringer inn til min bevissthet hver dag.
Så hvem er da den som bare ser det vonde i sin situasjon når han er delt. Hvem er de to partene? Hvem er den andre parten, bak den som står midt i det han erfarer er av det vonde. Jo, han er den som sitter tilbakelent og betrakter seg selv i strevet. Han som spør den strevende delen av seg selv; hvorfor legger du ikke ned den selvdestruktive kampånden, hvorfor må du stå midt i strevet når du likesågodt kan oppdage denne delen av deg selv; den som betrakter den strevende, forvirrede, ambivalente delen av seg selv. Det er den delen som vet innerst inne at alt kan være godt. Bare han velger å tenke slik om det. Og han vet at hvis den delen som står mitt i kavet plutselig innser at hvert sekund er en venn, han finner gaven det er å oppdage noe godt hvert sekund både innover i egen bevissthet og utover gjennom bevisstheten om et vakkert og perfekt univers, der hvor alt har sin plass.
Reis deg opp igjennom den betraktende delen av deg selv, den gode delen av deg, i hjerteområdet, ikke gjennom den tanken som har festet seg ved på den andre siden, kanskje sitter på skuldra, den tanken du kaller anorexia. Anorexia er en tanke som styrer hvor du ser, hva du velger å høre, hvordan du velger å tenke. Mens den tilbakelente delen av din bevissthet, er mye sterkere enn den tanken du til stadighet har hviskende i ditt øre. Den lyse, gode delen av deg er mye større og sterkere enn anorexia. Anorexiatanken vil at du skal tro du er stor gjennom å mate din tro på at du skal vise styrke ved å overvinne din kropp og dens behov. Mens Styrke, den gode, ærlige delen av deg, som du kjenner i hjertet, det er den delen av deg som kan puste alle vrengte tanker vekk, ved å endelig vise deg at dere er i ett, din kropp og din Styrke. Styrke vet at alle mennesker har denne kilden i seg. Men ikke alle leter etter den i sitt indre, og de finner den heller da aldri, for Styrke finnes ikke der ute et sted..
Vet at det er vondt å höre kritikk,men kritikken er til den syke delen,anoreksien,og ikke til Frida som person.Du er en fantastisk person Frida,utrolig vakker på innsiden og utsiden.Du er en person som vil at alle skal ha det bra,men anoreksitrollet ditt vil ikke at du skal ha det bra.Det blir kanskje tanker om å straffe seg selv?Det som har värt til stor hjelp for meg,er uttrykket "Ikke faan".Bruk det mot anoreksien,og bli sint på den.Den fortjener det,ikke du.Det er ikke du som har gjort noe feil.
SvarSlettJeg har kommet såpass langt i min tilfriskning Frida,så hvis du lurer på noe eller jeg kan hjelpe med noe,MÅ du si ifra.Du er flott fordi du er du,og du kommer til å vinne denne kampen.
Enig med over.. Vi hater sykdommen og digger digger digger deg:-) du er vakker, men anoreksien er ikke det...
SvarSlettPs. At du ikke gir opp- det er deg, en kvalitet du har:-)
SvarSlettJeg vet ikke om jeg er til særlig motivasjon når jeg sier det jeg skal si nå. Men for ca 2 måneder siden fikk jeg vite at jeg hadde en tremening. Tremeningen heter Frida og har anoreksi. Ja, tremeningen min er deg :) Jeg har siden da fulgt bloggen din og du har blitt et stort forbilde for meg! Måten du kjemper mot sykdommen din på. Jeg ser på deg som en sterk jente som har klart å gått gjennom alt dette, jeg hadde aldri klart det. Du burde blitt berømt for alt du har kjempet for!
SvarSlettOg dette hadde vært kjempegøy om vi kunne blitt bedre kjent med hverandre når du blir friskere :D Hvis du vil da selvfølgelig.
Klem fra Lise :)