Monday monday, but still different.

Jeg stod opp tidlig i dag. kl. 08.00 som vanlig på mandager.
veiingen gikk kjempe bra i mine øyner. Jeg hadde klart målet mitt.
ingen nederlag med andre ord, og godt er det.

Nå gjenstod det bare å fortsette.
I dag har jeg hatt fokus på å hvile meg, og spise regelmessig.
Jeg er litt usikker på om jeg har fått i meg nok, men jeg har vært veldig rolig og spist til 5 måltider.
Kalorier har jeg også prøvd å ungått å telle.

Så har jeg hatt en samtale med psykologen også. Vi har snakket om hvordan permisjonen gikk og om hva jeg burde jobbe med videre. Jeg kjenner at jeg begynner å grue meg litt til utskrivelsen. Det er nå kampen virkelig begynner. Det er nå jeg må stå på egne bein og kjempe hver dag. Det er nå jeg må gutse på. er jeg egentlig klar? er jeg sterk nok enda? mange av både personalet her og andre mener at det er nå jeg virkelig kunne hatt god nytte av videre behandling. Jeg har tenkt litt på det, men jeg klarer liksom ikke å akseptere at jeg trenger noe hjelp. Jeg skal liksom klare alt selv.

Mye gikk bra i helga, men det var mange ting som også minnet meg på hvordan det var å være hjemme og ha spiseforstyrrelsen på nakken. Det var det som gjorde meg litt redd. Jeg vil jo ikke ha det sånn igjen. Jeg vil ikke la meg styre av den jævla spiseforstyrrelsen som har styrt dagene mine i sju år.
Men jeg er så lei. Jeg er så lei av alt som heter sykehus og behandling. Jeg vil bare ut og leve.
spørsmålet er om jeg er sterk nok og frisk nok til å ta det ansvaret og klare det HVER DAG?
vil jeg klare å fortsette med et friskt fokus etter en dag med sykt fokus?
Jeg skal riktignok gå poliklinisk i behandling, men egentlig er jeg litt på det samme stedet hvor jeg var når jeg ville søke meg inn på Levanger i fjor. Bare etter to permisjoner.
Jeg er livredd for å falle tilbake. Men jeg vet også at jeg er sterk. Jeg har mange ganger i løpet av de siste ukene bevist for meg selv at jeg klarer å ta tilbake kontrollen, hente meg inn igjen, koble av, distraere meg selv osv. Det er viktig å ta med seg. Det er også viktig at når jeg skrives ut herfra at jeg tenker på at nå er det nye tider, og det er jeg som bestemmer. Selv om det er samme hus og hjem jeg skal tilbake til, så er det en annen situasjon. Selv om det er den samme skolen jeg skal begynne på, så er skal dagene mine bli annerledes enn de var. Selv om jeg skal tilbake til den friske verden, så er det en annen verden og jeg er en ny person med mange nye verktøy.

Det er nå det gjelder...

I morgen skal jeg forresten ta bussen til skolen min for å snakke med rådgiveren og læreren min, for å få timeplanen og snakke litt sammen. Helt alene, for første gang på lenge. Alt ansvar er i mine hender.
Det skal nok gå bra. Men jeg er selvfølgelig superstresset. planlegging til tusen for at alt skal klaffe her nå.

Ellers har jeg fått en såkalt lekse av psykologen min. alle kilder er lov fikk jeg beskjed om, så da kan jeg vel spørre dere litt også.
leksen var å finne ut litt om: hva er forskjellen på INDRE motivasjon og YTRE motivasjon?

hvis det er noen som har noe å si, tar jeg med glede imot det:)
~Frida~