my truth - Frida Olivia

din djevelske onde sykdom. jeg tenker på all smerten du har forårsaket for meg og mine kjære. du er så slu og ond. du lurer deg inn i uskyldige sjeler og ødelegger all glede, all livsgnist. du stjeler liv. Du kan på mange måter være til hjelp, men på en ond måte. du lurer deg inn og gjør ofrene dine avhengige av deg.

du kom til meg da jeg var en livsglad ung jente på elleve år. i ni år har du holdt det gående. du gjorde mine sår til et mesterverk som skulle bli ditt. Du sa at jeg kunne mestre. du innviterte meg inn i din verden. først var du bare en vennlig stemme. gikk jeg ikke etter dine ordre straffet du meg. du fikk meg til å tro at din verden var den eneste. men jeg vil ikke være i din verden lenger. jeg vil  ikke være venner med deg lenger. hele den verden du har visst meg er en stor løgn, mange små løgner. ja, de var for meg sanne, men jeg tror på alle rundt meg at du er en løgner. de rundt meg vil at jeg skal ha et godt liv. du har bare ført meg skritt nærmere døden. er det dit du vil ha meg? vil du at jeg skal dø? men vet du hva? jeg vil ikke dø. jeg vil leve. jeg er lei av å overleve. jeg vet at det finnes glede å finne igjen. jeg kan faktisk få akkurat det livet jeg vil ha. Så du kan bare slippe taket nå, for jeg er klar til å gi slipp på deg.


jeg har så mange drømmer. det er først den siste tiden at jeg først har trodd på at drømmene mine skal gå i oppfyllelse. før har jeg vært litt lei meg, fordi jeg har ikke trodd at jeg skulle nå drømmene mine. Men jeg er faktisk så heldig at jeg snart skal få hjelp til å komme flere skritt nærmere målene mine. jeg må ville det. jeg må gi slipp på sykdommen. den har på mange måter hjulpet meg til å overleve. men nå må jeg gi slipp på den, og ta imot hjelp til å overleve på andre måter, slik at jeg en gang skal få leve. Det er jo det jeg ønsker. Jeg ønsker å leve.


jeg har kommet dit at tall og kropp ikke er så viktig. det er mye viktigere å ha det bra. i det siste har jeg fått opplevd mye bra. men jeg vet at hvis man har en frisk kropp er det mye lettere å ha det bra. jeg har en barnekropp, noe jeg må gi slipp på. jeg er voksen nå. jeg må gi slipp på barnet i meg. det er vanskelig, for det skjedde så mye vondt som har gitt indre sår. kroppen min ble min måte å kontrollere livet på. jeg må gi slipp. jeg har fått jobbet litt med sårene, men jeg må bare akseptere fortiden og se fremover nå. ja, det er mye vondt, men det finnes så mye godt også. jeg må bare lete litt, slippe inn litt, se litt og åpne opp for nye ting. verden kan være en god plass, så lenge man tar de riktige valgene for en selv. jeg har mine mål og drømmer for livet mitt, og jammen skal jeg kjempe for å få det til. Det blir verdt det.



~Frida~