"man kan ikke gjøre noe med gårsdagen eller morgendagen, kun dagen i dag"
Jeg lever enda. Nå har jeg vært hjemme i tre dager, og hver dag som kommer blir bedre og bedre. Jeg kjenner jeg blir sterkere i meg selv for hver dag og klarer å mestre det jeg skal mestre, og jeg holder ut de vanskelige timene. Alt i alt er det flere gode timer enn dårlige, og jeg klarer alltid å reise meg eller omprogrammere meg når sykdommen prøver å herje med meg. Den får ikke lov.
Jeg går på skole hver dag nå, jeg besøker familien min og venner, i dag har jeg vært på håndballkamp i to timer, jeg har vært på shopping, jeg gjør lekser, SÅ sykdommen får ikke plass i livet mitt. i tillegg har jeg tatt et valg om at jeg ikke vil være med på sykdommens løgner og bedrag lenger. Dette er mitt liv og jeg vil leve det.
Det er trist å tenke på at jeg har mistet ni år av livet mitt til denne sykdommen. Jeg kjenner sorg over det, men det er nok en motivasjonsfaktor til å fortsette med det jeg har startet på nå. Jeg tenker på hvor forferdelig deprimert og apatisk man blir av å være innlagt. hva det gjør med deg som menneske. Det tar i fra deg følelsen og evnen til å mestre eget liv, noe som er veldig viktig for oss mennesker. Vi har behov for å selvrealisere oss, men da må de grunnleggende behovene som en frisk kropp, mat, hvile og søvn være dekket først. Jeg kjenner at jeg kan klare dette. Jeg har energi og guts til å komme meg gjennom en dag uten å gi opp hele tiden eller være superdeppa. Det er godt å kjenne på. Det å kjenne på at man mestrer å gå skrittene gjennom stormen er BRA! så det er veldig bra for meg å være hjemme og prøve meg litt etter litt, for hver dag som går. Så dette går fint.
En ting jeg tenker litt på er at jeg kommer fra en liten bygd hvor alle kjenner alle, så det er litt pinlig å være elefant i rommet noen ganger. De fleste har jo lest bloggen min, og kjenner til det meste. Men likevel tenker jeg at noen kan lære av bloggen, kjenne seg igjen, søke trøst, finne motivasjon, se at det går ann. også kommer det jo ut bok etterhvert! så da får jeg bare være litt klein og spessi...
Jeg er som jeg er, og historien min er med meg.
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
Fantastisk, fantastisk, fantastisk, HERLIG!!! SÅ SINNSYKT STOLT AV DEG!!
SvarSlettHei Frida! Jeg kjenner deg ikke, men har fulgt bloggen din en stund, og synes du er kjempetøff og sterk som klarer dette! :) det er supert at du har tatt opp skolen, og ikke la sykdommen ødelegge for deg! Den kan dra dit pepperen gror! Beklage ordspråket. Stå på! Du er flink! Dette klarer duu! :)
SvarSlettFå den gamle bloggen din slettet da vel?
SvarSlettSyns ikke Frida skal trenge å slette bloggen sin... Virkeligheten folk lager seg på egenhånd er ofte ennå værre en det som er fakta... Da er vel kanskje bedre å kunne lese Fridas egene ord?
SvarSlettDet som har vært, har vært... Nå er det opp og fram <3
*klem*
Jeg føler litt uro her nå.... Hva du enn gjør så ikke gi opp nå! Stol på deg selv og at du faktisk får til det som er nødvendig. Og ikke gi etter for å falle tilbake i gamle spor og mønstre. De gamle mønstrene har verken trøst eller fremdrift til å gi deg det livet du ønsker deg. Du ønsker å mestre nå. Å få til. For din egen del. For å bli fri. Gi jernet og ikke tap mot eller krefter nå, Frida. Målet er nærmere enn noensinne. Men du må jobbe MED du også. Gjør du det, og gir slipp på alle de falske løgnene du heller ville klamre deg til for å unnslippe virkeligheten, ville du vinne kampen. Vinne stort! Stå på nå, Frida og ikke gi deg når du har kommet så langt! Klem
SvarSlett