shopping og "ståa"

halla på dere!

her går det bra. Jeg klarer meg, og mestrer mer og mer for hver dag som går. Det tror jeg at jeg klarer fordi jeg bestemmer meg for det. Det å bryte bulimimønsteret var tøft, men det var egentlig litt prøve-og-feile-prosjekt. Jeg måtte finne min måte å komme meg gjennom dagen på uten å trigge frem sykdommen. Da mener jeg spiseforstyrrelsen da.. jeg sliter fortsatt veldig med dissosiering.
Men jeg tenker at hvis jeg driver å dyrker bulimien, trigger det veldig frem dissosiering, og da kan jeg være fjern og "borte" i timesvis og ha masse anfall. Men samtidig er det jo på en måte en måte jeg kan regulere følelser på, og den minst skadelige av mine "metoder" å regulere følelser på er nettopp bulimien. Men det beste er jo å få det ut på normalt vis. Men siden stemmene i meg forteller meg at det er ulovlig å kjenne og vise følelser(fordi det er svakhet), så er det vanskelig. Jeg har også en stemme inni meg som viser meg hvilke følelser jeg har. Ei lita jente(som er meg) som jeg kan høre hyle, flire, le og gråte. Jeg kan se for meg meg selv som barn sitter å smiler, eller gråter(noe jeg sjelden gjorde). Det var ikke lov. Jeg tror det var derfor jeg fikk denne såre røsten inni meg. Fordi jeg ikke klarte å vise følelsene mine, kom stemmen og skulle senere fortelle meg hvilke følelser jeg har til enhver tid.
Uansett så jobber jeg veldig med spiseforstyrrelsen og dissosieringen nå, pluss at jeg er veldig passet på med tanke på hva som skjer når jeg dissosierer. slik må det være nå, men jeg har begynt på medisiner som skal hjelpe meg, og jeg kjenner faktisk at det begynner å bli bedre. Jeg kjenner at jeg tar lettere kontroll og jeg klarer å komme meg fortere etter anfall...

For to dager siden brøyt jeg bulimimønsteret. Det var egentlig ganske stort for meg.. Det er ikke mange gangene jeg har klart å gjort det med hensyn å fortsette etter brytingen med å spise etter en kostliste, og viktigst av alt, beholde... maten skal være i kroppen, inn til cellene og forsyne kroppen med energi.. Jeg prøver å tenke og fokusere på hva maten egentlig er. Altså fokusere på rene FAKTA! ta den, jævla spiseforstyrrelse, fakta faen, slå den!! Du kan også slå at jeg tillater meg spiser sjokolade og is når jeg vil! jeg bestemmer!

siden jeg har jobbet så hardt med mitt, og dermed holdt ting litt mer stabilt, har jeg endeeeelig fått litt mer gulrøtter her inne... Jeg vet at dette er noe dere tar som selvfølger, men for meg som har vært innlåst halve livet, er dette veldig gledelig... Jeg får ha min kjære Mac hele dagen og kvelden nå. Og i dag har jeg endeliiig fått meg en skikkelig shoppingtur på City Lade. Nå er alle jogge-svarte-klærne byttet ut med fine sommerklær, så nå kan bare varmen fra sola komme å skinne på meg, så skal jeg skinne jeg...På city Lade i dag, slo vi på stortromma og kjøpte oss softis..

jeg sa det til personalet på vei hjem fra shoppingen.. " Tenk, for 2-3 år siden måtte dere reime meg fast å tvangsfore meg, og nå sitter vi her å koser oss med softis sammen"... De var dessidert enige.

Jeg prøver å fokusere på hvor langt jeg egentlig har kommet nå. Jeg møter jo gamle kjente her, fordi jeg er på samme post(A4) som jeg var da jeg ble innlagt på grunn av alvorlig anoreksi, og ei som jobber her sa det til meg i går: "du er friskere enn du noensinne har vært i hele ditt liv, men sykdommen i deg har samtidig aldri vært sterkere"... Det er på mange måter sant.. Det sier bare at jeg er vanvittig sterk akkurat nå, for sykdommen er veldig sterk. Det er vanvittige krefter som settes igang noen ganger. Det ville nok sjokkert hver og en hva som egentlig har skjedd med kroppen min pga dissosieringen... Men det er fortid. Dagen i dag(som jeg kan gjøre noe med) og fremtiden, er det viktig at jeg fortsetter å jobbe så bra som jeg gjør nå, selv om jeg blir lei, deppa, forbanna, sint eller rasende.... Følelsene skal kjennes på! Dissosiering kan skje på mange måter. Det er en slags forsvarsmekanisme mot smerte, altså vonde følelser eller minner eller angst eller noe lignende. så det slår inn når man blir følelsesmessig aktivert(i høy grad). Mine former for dissosiering er at jeg blir veldig veldig fjern og alt blir helt tåkete rundt meg. jeg klarer ikke å tidfeste noe eller si noe om hvor jeg er, og jeg er helt speisa, pluss at det er da jeg er til fare for meg selv, fordi stemmene er veldig intense og dominerende, og det er da jeg er svak og gir etter. Den andre måten som som oftest skjer er psykogene anfall, de anfallene jeg har fortalt om tidligere.

Jeg fikk også vite at jeg kan ha besøk av bestevenninda mi denne uka. Det blir kjempeherlig å møte henne igjen. Vi skal kose oss!

Ellers har jeg det bra, ting går riktig vei, så dette kommer nok til å ende BRABRA!

ellers går det mye i musikk.. Jeg skriver og komponerer og spiller andre sanger.. HVER DAG! så jeg håper ikke personalet blir lei av meg.. Jeg får de med på sangen, så det går fint... heh..


Så må jeg fortelle dere om noe fantastisk. Jeg har blitt tante igjen! Verdens fineste lille store Alfred har kommet til verden, og vi er så glade for det. Han er skjønn. Jeg har til og med fått holdt han. Gleder meg til å bli bedre kjent med den lille krabaten.

nydelige alfred, tante er stolt over deg! og glad i deg!

~Frida~