back to life - back to breathe in freedom

mye skjer for tida. Jeg er i en viktig fase i livet mitt nå. Mange ville kanskje si viktig fase i behandlingen, men i mitt tilfelle hvor halve livet mitt har vært veldig sykt, velger jeg å kalle det livet. For en realitet som kanskje har vært litt fjern for meg,er at jeg faktisk forholder meg til livet mitt.
Og kanskje nå, mye bedre enn jeg noensinne har gjort. Jeg har hatt en knallhard jobb med meg selv det siste året. Og det siste halvåret har jeg deltatt i min recovery på en helt annen måte enn de siste ti årene. Det er nok derfor jeg har blitt vesentlig mye friskere også, fordi jeg har fått hjelp som har vært veldig bra for meg og riktig for meg, som jeg også har klart å tatt imot. I perioder har det vært påtvingt livsreddende hjelp, men de siste månedene har vi klart å skapt et samarbeid, og det har skjedd underverker med meg. jeg har gått skritt for skritt, og jeg har opplevd veldig sterke øyeblikk og opplevelser. i starten handlet det om å overleve, men i det siste har det handlet om å takle utfordringene livet gir meg. For jeg har gradvis eksponert meg for livet og alt som skjer i livet. Og jeg har sett at jeg har taklet det, og jeg ser også at det har forandret seg mye og skjedd store forandringer på mange områder. Den største endringen ligger i at jeg tørr å kjenne på følelsene mine, jeg tillater dem å komme, jeg aksepterer dem, jeg kommer meg gjennom dem, og det har jeg lært meg å gjøre på normale måter. Det har vært en kamp akkurat dette, for det har vært forferdelig fordi jeg har vært så redd. Jeg har aldri kjent på følelser. Jeg har aldri tillatt dem å komme. Slik som det er nå er jeg ikke så opptatt av hva som skjer inni meg hele tiden, og må hele dagen mottarbeide følelsene mine på allskens destruktive måter. Nå gjør jeg masse forskjellig gjennom dagen slik som vanlig folk, og når følelsene kommer, så lar jeg det komme. Og noen dager blir det panikk og angstanfall og psykogene anfall, men det er bedre enn noen slags form for destruktivitet. Tankene mine har endret seg veldig. Det var ei som jobber her som sa til meg "jeg tror ikke du har så mange syke tanker lenger Frida, men adferden din kan henge igjen, fordi du er vant til å gjøre det på sånne måter". Det er på mange måter sant. Tankene mine er mye mindre syke, og har jeg en dårlig dag forholder jeg meg til tankene mine på helt andre måter. frustrasjon og sinne eller tristhet er en måte å forholde seg til følelsene på det og. Jeg sliter litt med at jeg er sint på meg selv for at jeg har mye angst, fordi jeg synes det ikke er grunn til at jeg skal gå å ha angst for ting, men det er egentlig bra det da. Jeg ser at det ikke skal være slik. Men jeg står i angsten og jeg ber om hjelp til det når jeg trenger det.
mentaliseringsevnen min har bedret seg til det positive også. Før kunne reaksjonene mine og tolkningene mine av mitt indre og det som skjedde rundt meg være veldig negativ og alltid det samme. Nå er spekteret mine for å se andre mulige grunner for at ting skjer eller hender er mye bredere, og det øker jo mulighetene for at det ikke er så mye negative tanker og tankekjør i løpet av dagen også. Det skaper også mindre kaos i hodet fordi jeg går ikke å er forvirret og destruktiv hele tiden. Jeg tenker over en ting også godtar jeg det, så går jeg videre. En annen forskjell er at jeg heller ikke lenger tar på meg all verdens skyld. impulsiviteten er lavere også.
Men jeg svinger i humøret enda, men ikke så mye som før.
Det jeg kanskje sliter mest med akkurat nå er veldig mye angst,, og det er slitsomt, men jeg takler det på et vis, og jeg vet det blir bedre.
Jeg merker også at jeg sliter litt mer ift spiseforstyrrelsen nå. Den tar litt kontroll noen ganger, men jeg er bevisst på det vertfall og prøver å motarbeide den og ta gode valg ift mat og drikke og trening. Noen dager er det lettere enn andre. Men jeg ser veldig tydlig at formen min generelt er veldig avhengig av hvor mye næring jeg får i meg. Så jeg må bare jobbe med det.

Det skjer som sagt mange forandringer i livet mitt, både inni meg og utenfor meg. Jeg skal for eksempel begynne på skolen om 10 DAGER!! Det blir tøft det. Stå opp tidlig, spise frokost og komme meg på skolen og være der hele dagen sammen med mange andre og lære. Det krever næring og riktig fokus det. Men jeg skal klare det, og trenger jeg noen justeringer underveis, så går det bra.

Vi holder også på med en gradvis overflytting til Orkdal DPS nå. Har vært der på dagsbesøk + et døgn denne uken. Neste uke blir det enda mer, og hittil har det gått kjempe bra. Jeg kjenner at jeg er klar for neste steg. Vi holder på å forme hvordan opplegget skal være der, men det tar jo litt tid å venne seg til slike ting. Ting var veldig annerledes når jeg var der sist, så det blir veldig annerledes denne gangen, og det kjenner jeg er helt greit.

Jeg har heller ikke fastvakt lenger. Jeg har hatt fastvakt et år, men er nå en fri fugl.. hehe, neida, jo, men nå er jeg klar for mer ansvar og klarer å ta vare på meg selv og be om hjelp når jeg trenger det, så det går bra. Det er kjempeskummelt, kjempegodt, kjemperart, kjempeuvant og befriende, alt på en gang, så det tar jo tid for meg å venne meg til dette jeg og. men det er på tide, og jeg er klar for det.

Det blir veldig mye fremover. En spennende tid. Målet er veien også. Dette er livet mitt, så jeg prøver å gjøre det beste ut av hver dag nå også, selv om jeg er "syk" enda. Forklar meg definisjonen på syk sier jeg bare. Alle har jo utfordringer. Men jeg kan si at jeg er mye friskere og mye i livet mitt er mye mindre sykt nå enn tidligere.
~Frida~