jeg vil bare skrive et lite innlegg om min kjære mor.
før jeg ble syk, har snakket jeg nesten aldri med mamma. ting som skjedde i min hverdag, tanker og følelser var aldri et samtaletema mellom oss. hun jobbet mye, og vi var sjelden sammen. likevel følte jeg at vi hadde et ganske normalt mamma-datter-fohold.
etter måneder og år på sykehus, har jeg fått et forhold til mamma som er veldig nært og godt. jeg kan fortelle henne alt, jeg kan fortelle henne ingenting, likevel leser hun meg som en åpen bok og støtter meg uansett.det er utrolig godt å ha en person som man stoler så mye på, at man kan dele hva som helst. alle skulle hatt et slik forhold til sin mor.
alle disse årene med sykdom har også påvirket min familie veldig. det er vondt å se, og det minker ikke akkurat på den dårlige samvittigheten når jeg bare fortsetter og fortsetter med mine syke handlinger. Men i familien min har vi faktisk fått et mye bedre forhold. alt har blitt veldig åpent.
uansett, dette innlegget skulle være lite, og handle om min mor. Jeg er veldig glad for at jeg har henne. hun har stått på for meg og meg med uansett hvor mørkt ting har vært. jeg forteller henne det ofte, at jeg er glad for at jeg har henne.
hun svarer: min kjærlighet til deg er for stor til å la være å bry seg. din smerte og sorg er også min.
jeg er ubeskrivelig glad i deg mamma.
jeg vil avslutte med en melding jeg fikk av henne for noen dager siden.
Lea:
"god natta mamma. takk for at du fortsatt kjemper og står ved min side. jeg lover deg at du snart skal få se jenta di frisk og fri. du vet at du betyr kjempe mye for meg, og du e sterk. glad i deg"
Mamma:
"det var sterke og varme ord jenta mi, jeg har tro på deg og at du kommer til få et godt liv. jeg vet at du har en misjon her på jorden og at du nok skal sette dype spor hos mange på din vei. jeg vil aldri gi deg opp, min kjærlighet til deg er for stor til det, og din smerte og sorg er også min. sov godt jenta mi, er så indelig glad i deg."
takk mamma<3
hvordan er ditt forhold til din mor?
før jeg ble syk, har snakket jeg nesten aldri med mamma. ting som skjedde i min hverdag, tanker og følelser var aldri et samtaletema mellom oss. hun jobbet mye, og vi var sjelden sammen. likevel følte jeg at vi hadde et ganske normalt mamma-datter-fohold.
etter måneder og år på sykehus, har jeg fått et forhold til mamma som er veldig nært og godt. jeg kan fortelle henne alt, jeg kan fortelle henne ingenting, likevel leser hun meg som en åpen bok og støtter meg uansett.det er utrolig godt å ha en person som man stoler så mye på, at man kan dele hva som helst. alle skulle hatt et slik forhold til sin mor.
alle disse årene med sykdom har også påvirket min familie veldig. det er vondt å se, og det minker ikke akkurat på den dårlige samvittigheten når jeg bare fortsetter og fortsetter med mine syke handlinger. Men i familien min har vi faktisk fått et mye bedre forhold. alt har blitt veldig åpent.
uansett, dette innlegget skulle være lite, og handle om min mor. Jeg er veldig glad for at jeg har henne. hun har stått på for meg og meg med uansett hvor mørkt ting har vært. jeg forteller henne det ofte, at jeg er glad for at jeg har henne.
hun svarer: min kjærlighet til deg er for stor til å la være å bry seg. din smerte og sorg er også min.
jeg er ubeskrivelig glad i deg mamma.
jeg vil avslutte med en melding jeg fikk av henne for noen dager siden.
Lea:
"god natta mamma. takk for at du fortsatt kjemper og står ved min side. jeg lover deg at du snart skal få se jenta di frisk og fri. du vet at du betyr kjempe mye for meg, og du e sterk. glad i deg"
Mamma:
"det var sterke og varme ord jenta mi, jeg har tro på deg og at du kommer til få et godt liv. jeg vet at du har en misjon her på jorden og at du nok skal sette dype spor hos mange på din vei. jeg vil aldri gi deg opp, min kjærlighet til deg er for stor til det, og din smerte og sorg er også min. sov godt jenta mi, er så indelig glad i deg."
takk mamma<3
hvordan er ditt forhold til din mor?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
gode ord dør sist