mandag 6. desember 2010

ord om venner..

Jeg skrev litt tidligere i dag om mitt forhold til venner, og jeg vil gjerne utdype det litt.
Før jeg ble syk, hadde jeg veldig mange venner og var generelt ganske populær. Jeg likte det godt og trivdes med mitt liv. Grunnen til at jeg ble syk kan jeg skrive litt om senere. I den perioden jeg begynte å bli syk, fikk jeg stadig mindre venner. Jeg klandrer ingen, for vi var alle barn og umodne på den tida. Men, jeg må innrømme at vennene jeg hadde, sviktet meg. De sviktet meg veldig. Det er vondt å tenke på i dag, for de gjorde ikke for å gjøre det lettere for meg. Neida, de syntes heller det var herlig for sin egen del å senke ei livsglad jente som var populær blant de fleste. Jeg minner fortsatt om at vi var alle unge og umodne, men jeg klarer ikke helt å tilgi dem for alt det ekle de gjorde mot meg på den tida. De er rundt meg den deg i dag, og jeg er "venner" med dem. Men jeg har innsett at et slikt vennskap som jeg har til disse folka, er ikke ekte. Vennskap skal være godt, trygt og verdigfullt. For meg er det å være i vennegjengen min en belastning, en konstant tanke om å passe inn, utrygghet og usikkerhet. Jeg merker at det er vel ikke slik det skal være. Er det sånn vennskap skal være?
Vel, siden jeg er perfeksjonist og VELDIG redd for å ikke ha noen venner og ikke passe inn, har jeg holdt fast på disse vennene lenge. Jeg er nok redd for at det som en gang skjedde, skal gjenta seg.
I dag har jeg tatt et valg(tror jeg). Jeg har fått nok! Jeg vet det finnes ærlige, vakre, modne og snille mennesker der ute, faktisk overalt! Og jeg nekter å la mine nåværende venner påvirke meg med deres umodne og forferdelige holdninger, verdier og oppførsel. Det er ikke verdt det. I mange år har jeg måtte sittet å hørt på, og sett på at de har gjort narr av personer de selv mener er dårligere enn dem. Det har vært vondt, fordi jeg har sett hva mobbing kan gjøre med folk. Jeg vil ikke la meg selv bli som dem. Jeg vet bedre.
Så i dag, tilbringte jeg ikke noe tid med dem. Jeg satt heller på klasserommet å snakket med de andre i klassen. Å vet dere hva? JEG KOSTE MEG! det var som et lysglimt fra himmelen. Det finnes håp! Jeg kan velge å VELGE hvilke venner jeg vil ha. Det er en god tanke. Jeg må bare velge å velge nå.
Jeg kommer ikke til å overse de nåværende vennene mine eller noe sånt, men jeg kan velge å stå for mine meninger og holdninger når jeg er med dem, og likevel gå glad og fornøyd til de andre menneskene rundt meg. Og det gleder meg. Samtidig er det skummelt, rart og Utfordrende å gjøre forandringer. Forandringer betyr endring. OG jeg er IKKE god på endringer, Men jeg skal gjøre mitt beste. For som sagt, jeg vet bedre.
Dessuten har jeg en fantastisk kjæreste og mange andre barndomsvenner som er helt topp. Jeg skal nok klare det :) jeg skal skrive et innlegg om kjæresten min senere. Han er verdens beste og meget spesiell:)
Vel, en ny åpenbaring i dag! Kryss i taket!
Ha en fin kveld:)
~Lea~

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

gode ord dør sist