min kjære kjæreste

I all elendigheten jeg skriver om på denne bloggen, føler jeg at jeg må presentere mitt lyspunkt i livet og min kjære som jeg er så glad i :)

Jeg var fortsatt syk da jeg møtte han(har kjent han siden barndommen, men aldri hatt så mye kontakt) , men var i en periode der alt gikk ganske greit. Det er snart 1 år siden.
En veltrent, full, livsglad og herlig gutt kom bort til en full og energisk Lea(jeg er alltid glad på fest). Vi begynte å snakke sammen, helt tilfeldig(tenkte jeg), men han hadde holdt et øye med meg lenge. Vanligvis på fest holdt jeg på med mange gutter(hore? nei, bare usikker), men denne gutten var annerledes.
jeg fastslo at jeg ikke ville ha noen kjæreste. Det ville bare gjort livet mitt mer komplisert.
Til slutt spurte han om jeg ville synge med han på ungdommens kulturmønstring. Jeg følte meg lamslått. Villa skolens kjekkeste, flinkeste, nydeligste og snilleste stjerne synge med meg?
JA, vi begynte å øve hjemme hos han. Det var da kjærlighet kom fram i bildet. Han tok frem gitaren og sang en nydelig sang til meg. Han berørte meg på et slik måte ingen hadde gjort før. Så begynte vi å snakke, snakke,snakke. Jeg snakket! og jeg var helt ærlig. Jeg som var syk, klarte å finne den personen i verden som jeg kunne snakke om alt til. Og det var min kjære. kjærlighet ble det bare mer og mer fra da.
Vi fant en ubeskrivelig trygghet til hverandre. Han har hatt en veldig vanskelig barndom, noe som påvirker han den dag i dag. Og jeg fortalte fra hjerte mitt om min historie.
Det var tårer, Det var latter og kjærlighet.
Han er rett og slett min sjelevenn. Og jeg fant han uten å lete, han fant meg, og TAKK gud for det.

jeg har funnet en utrolig gutt som jeg er trygg på, som støtter meg uansett, som er der hver dag for meg, og vi har det kjempe bra. Han er helt utrolig som er så sterk at han klarer å leve med sykdommen som styrer meg.
Jeg er så glad i han, jeg er så stolt og utrolig forbaskade glad i han.
Det forholdet vi har, er så sterkt, at vi har klart å skape vår egen framtidige drøm.
Drømmen skal vi nå begge, sammen.
Å han sier det hver dag: "om ikke du er sterkere enn sykdommen din, er min kjærlighet sterkere, jeg kommer aldri til å gi meg".
jeg har helt ærlig gitt hjertet mitt til han, og jeg gleder meg sånn til jeg blir frisk, slik at jeg kan leve og være hel, fri og frisk sammen med han:)
Drømmen vår skal nås!
Jeg skal bli frisk!
vi skal bli fri!

jeg overlever på denne drømmen nå. Det er den som får meg til å fortsette å kjempe for å overleve nå.
jeg vil ikke tape, jeg vil bli fri og leve drømmen vår.


Jeg elsker deg med hele mitt hjerte, men bare halve meg (sykdommen hater han XD, og han hater sykdommen)
Men han elsker meg<3


~Lea~