Angst...

Der var du igjen, min gamle fiende. Du klarte ikke å la meg være i fred. Du måtte komme igjen, og ødelegge mine min tid og tilværelse. Hvor langt vil du gå denne gang? Vil du ta fra meg mye glede denne gang? Vil du ødelegge de gledene jeg har igjen?
Vil du vite hvordan det føles å ha deg inni meg? Jeg kan kjenne at du bygger opp en storm inni meg, som du slipper ut når det passer deg. Du tenker ikke på at stormen feller meg. Du tar all energi og fokus fra virkeligheten når du slår til. Det fryder deg vel? Du fryder deg vel når du ser jeg svekkes, når du fyrer opp stormen som tar fra meg pust og øyeblikk. Du ligger der å pirrer, helt til du finner det rette tidspunktet å svekke meg. De øyeblikkene du svekker meg er alt jeg har igjen fra virkeligheten, og av meg selv. De øyeblikkene du må slå til er verdigfulle for meg. Jeg vet du samarbeider med de andre forferdelige kreftene der inne. Jeg vet dere vil felle meg. Og jeg kjenner at du er der. Jeg føler dere alle sammen, djevler!
Men vet dere hva? Jeg skal vinne over dere en dag. Jeg skal bli sterkere enn dere, fordi DU og de andre krigerne der inne, klarer aldri å nå hjertet mitt. I hjerte mitt finnes drømmer og håp som dere ALDRI kan felle. De er sterkere enn dere! De er sterkere enn alt!
Så hei du, Angsten. Fyr opp! Fell meg, om du vil. Vis meg hva du har!
JEG, skal vise deg hva JEG har!
en dag...

~Lea~