Hadde jeg fått valgt mellom å være evig barn eller voksen, hadde valget vært lett.
Jeg ville vært et evig barn.
Åh, hvor jeg savner det å være barn. Jeg savner å være et barn.
Den enkle virkeligheten, den ukompliserte forståelsen, den evige leken, den lette hverdagen, den friheten.
Hadde jeg vært barn en gang til, ville jeg gjort dette hver dag, jeg ville vært fri hver dag.
En bekymringsfri og enkel hverdag uten utfordringer som er farlige.
Ingen triste tanker, som ikke kan trøstes.
Ingen fangenskap, bare frihet.
Ingen ukjente terreng, man har alltid noen ved siden av seg.
Så mange spørsmål, og så mange svar.
Så enkelt, så greit.
Jeg savner det å ikke tenke, bare gjøre.
Jeg savner det å aldri tvile.
Jeg savner det å gråte, for trøsten var alltid nær.
Gud, hvor jeg savner det. Den tiden av livet mitt er forbi, og kommer aldri mer tilbake.
Det er så trist. Jeg lengter sånn etter å være et barn.
Hva tenker dere om dette? savner dere det å være barn?
Jeg tenker på det ofte når ting er litt mørkt.
Men vi har jo alle et barn i oss, vi kan leve like fritt som barn, men som voksen.
Det er lov til å være barnslig, som voksen.
Men vi får aldri tilbake de gode følelsene vi hadde da vi var barn.
Jeg er helt enig med deg, savner også å være barn av og til.
SvarSlett<3
SvarSlettJeg, og jeg og!
SvarSlettNår jeg var lei meg for et eller annet, sang pappa en tysk barnesang (haha ♥)for meg til jeg begynte å smile igjen. Som du skriver: Trøsten var alltid nær og god. Jeg savner å ikke ta alt så tungt og seriøst!
Jeg er så enig, så enig. Tenker på det mange ganger..
SvarSlettDa jeg var liten og tiden begynte å nærme seg tenåringsalder gråt jeg meg selv i søvn hver natt fordi jeg ville ikke bli stor, vokse opp. Jeg ville forbli et barn. Mamma lurte selvfølgelig på hva det var, hvorfor jeg gråt - men jeg klarte ikke si det.. Åå jeg vil tilbake til barnerommet hos mamma og være et barn igjen. Selvom barndommen min ikke var lett, så var den tusen ganger bedre enn ungdomstiden.
<3
Frida S:
SvarSlettHehe, så arti;D
Ja, det var det som var så godt med å være barn. Ingenting var så tungt at det ikke kunne ordnes opp i med en gang.
hmm...
Huff, jeg kjenner igjen den følelsen.
SvarSlettRedd for å bli stor, redd for at tryggheten skal forsvinne..
Jeg skjønner hva du mener, ungdomstiden er rene helvetet.
For oss som er syke i tillegg, er det altfor vanskelig å henge med de andre, som utvikler seg.
Selv om vi utvikler oss på helt andre måter.
takk for kommentarene:)
Jeg savner det også! Skulle gjort mye for å oppleve en dag som liten igjen <3
SvarSlettJa, ikke sant.
SvarSlett<3