Men i dag ble den litt annerledes.
Litt sent utpå kvelden kom nemlig min kjære på besøk. Jeg har ikke sett han på tre dager nå, så det var deilig å møte han igjen. Vi koste oss skikkelig med Tv, kosing og prat. Jeg lagde også en kjærlighetserklæring til han. Det er ikke så ofte jeg er i godt humør, men i dag..eller kveld, hadde jeg visst kvelden.
Det er gir meg gode føleleser når jeg kan glede han med små ting innimellom, og han elsker hvert sekund av slike moments,like mye som meg.
Kjærlighetserklæringen i kveld var :
et meget pent pyntet brødmåltid, med eplebiter skjært ut i hjerter(eplehjerter),
friske grønnsaker og godt pålegg.
Det fallt i smak for å si det sånn. Ingen ting gjør meg mer glad.
Han reiser på russefeiring sammen med en hel flokk for å drikke og feste i Åre. Jeg håper virkelig han klarer å kose seg, glemme alt styret med meg og alt som skjer her hjemme, og bare gi alt for å leve skikkelig i helga.
Tro meg, han fortjener det.
Det vil si at jeg er hjemme alene i helga. Jeg skjønner jo hva det innebærer. Jeg gruer meg til BP, men jeg skal prøve å få gjort noen andre fornuftige ting også. Jeg har planlagt at jeg skal prøve å male litt, skrive litt dikt, kanskje gå en tur med bikkja og slappe av med gode filmer. Litt positive ting må jeg gjøre mellom alle rundene i kjøleskapet og toalettet. Jeg skal prøve...
Ellers vil jeg bare takke min kjære, for at han fortsatt står ved min side, jeg forteller han det hver dag, og han står støtt. Vi skal nå drømmen vår. :)
hva har du gjort i dag?
~Lea Amalie~
Så herlig med kjæreste besøk :)
SvarSletthan fortjener sikkert å kose seg, men skulle nok ønsket at du var der med ham - problemer eller ikke!
Samme dilemma for meg når jeg er hjemme, men hva med å invitere noen på besøk slik at du ikke kan overspise og tømme deg?
Du kan jo plamlegge å ha noen på besøk, dra på kino, cafe- eller hvor som helst hvor tilstedeværelsen av andre mennesker gjør det umulig å å gjøre det?
det er jo ikke bra hverken for samvittigheten eller kroppen!
forstår deg selvfølgelig veldig godt, men hva med å prøve å forhindre det??
(leser forresten foreldrene dine bloggen?)
klemmer og gode ønsker!
jo, det er nok sant<3
SvarSlettJeg skulle gjerne gjort andre ting som jeg vet gjør meg glad. Greia er at jeg er helt fastlåst i tvangstanker og dette spisemønsteret, og hvis jeg prøver å trosse det, ender jeg opp med angst,brølende stemmer i hodet, panikk, som igjen gjør at jeg ikke klarer å være "tilstede".
Jeg ønsker mer enn noe annet å gjøre normale ting, men jeg klarer rett å slett ikke.
I tillegg er jeg såppas sprøkelig og dårlig i kroppen, så jeg tåler ikke så mye.
Irriterende vondt hele greia...
Mn takk for gode råd, jeg håper jeg klarer å følge den en dag.
Det er egentlig ingen av verken vennene mine, familien min, behandlere eller noen kjente som vet at jeg har blogg. Jeg skammer meg litt over at jeg er syk, så jeg føler at jeg må skjerme den delen av meg så mye jeg kan for kjentfolk.
Jeg vil ikke at de skal vite hva jeg tenker og føler, og hvordan jeg har det, og andre ting som jeg skriver om på bloggen.
pluss at jeg vil at de skal kjenne meg som det friske erfaringene de har av meg.
takk for kommentar<3