Så til alle krigere der ute. hjelp meg å finne motivasjon.
HVORFOR SKAL FRIDA TROSSE I MORGEN?
Dette er min motivasjon. Fanget! Anorektisk slave! tvangstanker! helvete! --->
 |
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
mandag 9. mai 2011
Jeg trenger motivasjon!
Jeg trenger motivasjon til morgendagen. Jeg trenger bekreftelse på at dette er riktig. Jeg kan ikke godta tanken på å utsette mer nå.
Så til alle krigere der ute. hjelp meg å finne motivasjon.
HVORFOR SKAL FRIDA TROSSE I MORGEN?
Dette er min motivasjon. Fanget! Anorektisk slave! tvangstanker! helvete! --->
FRI! FRISK! LEVE! FØLE! DRØMME! ELSKE ! FRIDA! --->
Så til alle krigere der ute. hjelp meg å finne motivasjon.
HVORFOR SKAL FRIDA TROSSE I MORGEN?
Dette er min motivasjon. Fanget! Anorektisk slave! tvangstanker! helvete! --->
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Fordi du har venner og slekt som bryr seg masse om deg og som vil ha blide og friske Frida tilbake !
SvarSlett<3 Lisap
Fordi vi alle trenger vakre Frida tilbake (spessielt æ) savne dæ my <3
SvarSlettKjære deg, motivasjon er ferskvare og du kan ikke forvente at den er der hele tiden. Jeg kan prøve å si litt om hva som har gitt meg motivasjon til å bli friskere. Jeg sliter selv med anoreksi og bulimi, men har kommet langt det siste halvåret. Jeg har lenge vært undervektig og livet mitt bestod av regelmessige sykehusinnleggelser. Sist jeg var innlagt på somatisk pga spiseforstyrrelser var i november, da jeg igjen fikk næring og væske. Jeg var inn og ut av sykehus i lang tid, gikk ned i vekt, inn på sykehus forte opp, kom ut og gikk ned i vekt igjen og inn på sykehus, ut igjen osv. Jeg kom ingen vei, og slik er det også med deg. Du kommer ingen vei, du har nådd bunnen og det er bare en vei å gå, oppover, du kan selvfølgelig velge samme runde som meg med opp og ned og inn og ut av sykehus, men heldigvis vil ikke helsenorge la deg dø av denne sykdommen, de sender deg inn og legger på deg. Min motivasjon for å beholde vekt er at jeg er i mye større grad i stand til å jobbe med det som egentlig er problemet, årsaken til at man må gå til en så drastisk metode som spiseforstyrrelser for å takle hverdagen. Det er først når du får kommet deg opp i vekt og kan benytte deg av dine kognitive evner du kan jobbe med det som EGENTLIG er problemet. Jeg har selv sitte på Østmarka og sett ut av de låste vinduen og sett våren komme og livet atter en gang begynne på nytt, det er helt forferdelig. Jeg ser nå at etter at jeg har kommet opp i vekt, kan jeg være mye mer tilstede for de jeg er glad i. JEG kan være en ressurs for mine venner, JEG kan være der for dem, jeg er så lei av at alle må være der for meg. Jeg vil være selvstendig og sterk, jeg vil være der for andre mennesker. Jeg studerer til et yrke der jeg skal være en rollemodell for mine pasienter, og jeg ønsker å være et friskt forbilde, ikke bare for de, men for søskenen mine og vennene mine. Dessverre er vektoppgang en nødvendighet for å bli frisk, jeg tenkte at jeg kan da vel være tynn og bli frisk samtidig, men det går ikke. Er du undervektig vil alltid spiseforsyrrelsen ha et grep om sjelen din. Du er inne i den absolutt verste perioden, vektoppgang, men det blir bedre, jeg håper du tør å stå idet, se at kroppen blir friskere og få en bedre forståelse for hvilken genial oppfinnelse kroppen er. Din er et bevis på hvor sterk du er, hvor mishandlet den har vært, men likevel har evne til å restituere seg totalt. De er veldig dyktige på Østmarka og jeg håper du tar imot hjelpen de vil gi deg, så du forhåpentligvis kommer over til en annen post med spesialkompetanse på din problematikk, kanskje på en av spesialpostene kanskje på Levanger. Du er heldig som har en kjæreste som sikker lengter etter å ha deg tilbake og ikke må dele deg med det monsteret spiseforstyrrelsen er. Du har så mye å oppleve, reising, studier, sport, idrett, opplevelser osv. Det er som du sier, vektoppgangen kommer, de kommer til å få deg til å gå opp i vekt, men du kan selv velge å ha litt kontroll ved å ikke motsette deg behandlingen, da vil behandlerne være mer villig til å inngå kompromisser som kan gjøre denne prosessen lettere for deg. Dette ble langt og rotete men øsnker deg masse lykke til. Stor klem fra meg
SvarSlettJeg vet nesten ikke hva jeg kan komme med etter den fantastiske kommentaren over her, annet enn: fordi du fortjener livet, Frida fortjener å LEVE!
SvarSlettMange klemmer kjære, tenker mye på deg<3
redsel og frykt fyller meg
SvarSletttankene mine, hjertet mitt
hver eneste lille del av meg
jeg klarer ikke tenke, klarer ikke puste
gi meg smilet mitt tilbake
livet mitt
jeg har mistet meg selv på veien
satset alt med skrekkblandet fryd
si at jeg aldri vil angre
ta meg i armene dine, gi meg av varmen din
jeg trenger den så sårt, jeg er så liten og redd
hold meg tett, tett inntil deg
så jeg kjenner iskalde følelser sakte tines opp
stryk meg over håret, se meg inn i øynene
mens du stille forteller meg
at alt vil bli bra igjen
at jeg igjen vil føle meg hel
ikke som nå – knust i tusen biter
så forferdelig redd
la fingrene dine gli over kinnet mitt
tørk forsiktig vekk tårene mine
med fingertuppene dine
kyss meg ømt på pannen
fortell meg at jeg tar feil
si at jeg igjen kan smile med hele meg
fortell meg at du
ikke vil forsvinne fra meg
at du fremdeles er solskinnet i mitt liv
at det fremdeles er jeg som bor i hjertet ditt
slå av lyset og dra meg inntil deg
la meg kjenne pannen din inntil min
pusten din mot ansiktet mitt
så varm, så rolig
nærmere kan jeg ikke komme
la meg kjenne tryggheten din bre seg om meg
som et mykt teppe
så vart, så forsiktig, så ømt
mens jeg lukker øynene og du forteller meg
at alt, alt vil bli bra en dag
fortell meg at jeg tar feil
Dikt jeg fant <3
Fordi du er verdt det.
SvarSlettDu bør stå på fordi du har alt liggende tilrettelagt for deg der ute! Alt venter på deg og at du klarer dette her! Su har også famile, venner og en kjæreste som elsker deg for den du er uansett! -Du må ALDRI glemme dette skjønne og vakre Frida! Stå på og vis deg selv som den du er; en vinner som aldri gir opp <3
SvarSlettFordi du kan klar alt i hele verden hvis du vil! Æ tvile ikke et sekund på at du kjæm dæ ut av spiseforstyrrelsehelvette og inn i den verdenen du vil lev i! Verden vente på dæ <3
SvarSlettSV; Tusen takk for at du tok deg tid til å lese. Jeg vet jo, egentlig, når jeg tenker fornuftig, at ikke noe av dette er min feil, men jeg også har til tider en litt irrasjonell tankegang.
SvarSlettJeg vil at du skal vite at hele innlegget er skrevet ut ifra mitt standpunkt, mine tanker og følelser rundt det, og det er ikke sikkert min oppfatning er den samme som din.
Jeg var faktisk i tvil om at jeg i det hele tatt skulle legge ut et slikt innlegg. Jeg tenkte på deg, og hvordan du ville reagere når du leste det. Heldigvis, ut ifra kommentaren din, ble det jeg hadde skrevet godt mottatt.
Jeg vil også si at det ligger mange mange timer med grubling, undertrykte følelser og mye kjærlighet i hvert eneste ord. Jeg hadde ikke tillatt meg å skrive noe om det, snakke om det, eller tenke på det, så det er derfor det kom så mye på en gang.
Du vet, du betyr veldig mye for meg, og det å måtte akseptere at du er syk har også vært vanskelig for meg.
Nå, til innlegget ditt. Motivasjon. Venner, familie, kjæresten din. Tenk på friheten og framtiden du har i vente. Tenk på drømmene dine som skal komme i oppfyllelse. Så kan du tenke på hvordan du skal leve livet ditt når du blir frisk, hvor mye du skal le, hvor mye du skal kose deg med venner og familie.Og, tenk på hvor godt det vil være å komme hjem igjen.
Kjempeglad i deg <3
Alt det de over har sagt også vil jeg legge til at DET BLIR BEDRE. Vektøktningsfasen er den verste, men når du først kommer mer opp og nærmere normalvekt ordner alt seg mye mer automatisk. Vel, selvfølgelig ikke alt, men fornuften vokser slik at du får plass og krefter til å jobbe med det egentlige problemet. Du kan ikke være undervektig og frisk - det er sannheten. Det psyksike og fysiske henger forferdelig nært sammen. Når du blir friskere kan du begynne å LEVE igjen. Jeg kunne skrevet mange mil om dette, men STÅ PÅ nydelige Frida, det er så fryktelig verdt å kjempe imot dette helvetes monsteret! <3
SvarSlettJeg får stemme i koret som har uttalt seg..
SvarSlettMitt hjerte gråter.. Du vet, som jeg har sagt för, at du alltid har hatt en spesiell plass der, derför gjör det vondt å se at du har det vondt. Tross att vi ikke har hatt noen videre kontakt med hverandre... Jeg kan ikke beskrive det helt..
Det kommer kjennes som et helvete, men NÅR DU KOMMER UT PÅ ANDRE SIDEN (for det KOMMER du gjöre) så kommer du også å innse att det var verdt det. Du får jo tilbake "hjernen" og kraften til å tenke rasjonelt og logiskt. Og friskere. Jo mindre du blir, jo större blir jo anorexiheksen. Jeg HATER henne! (for meg er anorexi en hun, av en eller annen grunn..)
Frida; fortsetter du videre på den her veien, så finns bare död.. Vender du deg om, så finns MASSER av mennesker (venner,Lars, familie osv) og venter på deg. LIVET venter!
Jeg ber for deg vennen!
<3<3<3
Love Ann Iren
Sound the bugle now... play it just for me
SvarSlettAs the seasons change... remember how I used to be
Now I can't go on...I can't even start
I've got nothing left... just an empty heart.
I'm a soldier... wounded so I must give up the fight
There's nothing more for me... lead me away
Or leave me lying here
Sound the bugle now... tell them I don't care
There's not a road I know that leads to anywhere
Without a light, I fear that I will stumble in the dark
Lay right down and decide not to go on
Then from on high, somewhere in the distance There's a voice that calls,
"Remember who you are... if you lose yourself,
Your courage soon will follow,
So be strong tonight... remember who you are"
Yeah, your a soldier now,
Fighting in a battle,
To be free once more.
Yeah, that's worth fighting for
nydelig sang bryan adams skrev til en film, "spirit". mente teksten kunne passe... masse lykke til
-anonym
Bare se på bildene av deg selv før du ble så tynn.. Bare det er motivajson!!
SvarSlettMotviasjon og anoreksi hører liksom ikke sammen.. alt føles stort sett svart helt frem til man er fysisk bedre. Trist, men sant.
SvarSlettLikevel var det i hvert fall MIN motivasjon. Jeg håpet på at det skulle bli bedre, og skulle det vise seg at livet som normalvektig og friskere var VERRE ''kan jeg alltids snu tilbake til anoreksien''.
Men vet du hva? Det ble bedre.
Mye.
Du er eldre enn meg, men likevel fryktelig ung. Du har et langt vondt liv bak deg og mange år som har gått til sykdom. Vil du virkelig at de neste seks årene skal bli like sykdomspregede som de forrige seks har vært?
Jeg vet jeg kan virke krass med denne kommentaren, men vit at jeg er krass som dustedrittanoreksien og ikke DEG. Ikke Frida. Tenker mye på deg, er redd for deg og helsen din og håper at noen for alvor hjelper deg med å ta tak i dette nå. Hele livet venter på deg: familie, venner og ikke minst kjæresten din som i mine øyne virker helt fantastisk.
La de motivere deg. La de hjelpe deg! &hearts,
Fordi du har så my å lev for, så my å ta del i! Bare tenk på en frisk Frida som kan vær med på jentekvelda, grilling, festa, bading, bursdaga, filmkvelda og så masse mer! Vi savne dæ, Frida, og vi har aill trua på at du ska klar det her. Husk det - VI HAR TRUA PÅ DÆ! Du har en lang vei foran dæ, men husk alltid ka som vente dæ i enden av tunneln.. <3
SvarSlettSynes det som "anonym" skriver over her oppsummerer noe av det aller viktigste, og i dette ligger det et slags vendepunkt i måten å betrakte verden og seg selv på;
SvarSlett"Jeg har selv sitte på Østmarka og sett ut av de låste vinduen og sett våren komme og livet atter en gang begynne på nytt, det er helt forferdelig. Jeg ser nå at etter at jeg har kommet opp i vekt, kan jeg være mye mer tilstede for de jeg er glad i. JEG kan være en ressurs for mine venner, JEG kan være der for dem, jeg er så lei av at alle må være der for meg."
Det grunnleggende vendepunktet i tankegangen vil være å begynne og betrakte seg selv via tanken om at verden trenger meg. Jeg er født inn i denne verden fordi jeg betyr noe for andre. Når jeg forstår dette, begynner jeg å glemme meg selv (ego, det utenpåliggende, overfladiske) og leve for det jeg har i meg og rundt meg, nemlig kjærligheten. Man kommer nærmere i kontakt med sin sjel. (Kjærlighet og sjel er ord som innebærer mer enn mange i en travel verden har tid til å reflektere dypere over).
Fokuset og tanken om at verden trenger meg - og ikke omvendt, blir desverre ikke formidlet så tydelig i verden i dag - vi fødes inn i et samfunn hvor vi ikke føler at vi har betydning fordi vi blir tillært å se etter forbilder, lærere og mentorer. Våre evner og livsutvikling legger vi i hendene på noen der ute som vi synes kan bedre enn oss. Vi tror at det alltid er noen som kan mer, ser bedre ut, har mer.. - vi tror at egenverdien måles ut i fra dette og vi tror vi lærer oss selv å kjenne ved å først se hvordan samfunnet mener at ting skal være. Vi speiler oss inn i samfunnet; vi sammenligner oss. Jeg blir kjent med meg selv ved å betrakte meg selv gjennom samfunnets øyne. Men dessverre blir jeg ikke kjent med det virkelige jeg - Jeg - som står akkurat på lik linje med andre. Jeg som er født fri, fantasifull, vill,leken, ærlig og full av kjærlighet. Men jeg vokser opp i den tro at jeg må temmes, jeg må ha ting, prestere, lære for å tjene penger..
Jeg trenger ikke lære noe, prestere noe, eie noe, kunne noe - for å være verdifull. Vi er alle på lik linje, vi er alle her for å lære mer om det virkelige selv.
Les alt du kommer over om selvutvikling, og plutselig en dag er det en tanke som lurer seg inn, og vrir om en bryter i tankebanene dine.
Mennesker blir aldri ferdig med å lære mer om seg selv. Men dessverre er det så få av oss som tør, og tar oss tid til å reflektere over dypet inne i oss. Mange voksne går rundt og tror at utdanning og kunnskap er det viktigste. De tror at dette er løsningen for en moden og utlært voksen. Men den som mener at han er ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig. Det viktigste er å tilegne seg visdom - og den kommer ikke gjennom hundrede kunnskapsbøker - Visdommen er der heller ikke bare for hundre år gamle menn. En 18 år gammel jente som har gått inn i seg selv, gransket sine tanker og funnet sin sjel, hun kan mye bedre se hva som er viktig i verden enn en "fremgangsrik" businessmann. Hun kan gå rett til kilden til glede - til kjærligheten i seg selv. Businessmannen tror gleden ligger utenfor seg selv og vil fortsette å lete hele livet etter det som gir den fullkomne lykkefølelse.
Visdommen finner du i deg selv og i en 18-åring som har tatt steget inn i seg selv for å utforske tankene sine. Du vil nok komme ut av sykdomsgrepet som en vis kvinne. Som du selv sier, sykdommen er ikke deg. Du er noe langt, langt mer. Noe langt dypere. Lykke til på ferden mot å finne dypet i deg selv. Så få i deg mer næring slik at du kan tenke klart igjen. Du er ikke din kropp. Din sjel har valg dette livet, full av menneskelige utfordringer for at du skal finne din sjel. Du er så uendelig stor!
Samfunnets vranglære
Tanker til ettertanke
Linkene skulle være til..
SvarSletthttp://www.zuna.no/2010/11/06/samfunnets-fallgruve-den-ubevisste-vranglaere/
http://www.zuna.no/2010/10/02/mer-positiv-selvsikker-og-utadvent/