Jeg har tenkt og tenkt og tenkt mye de siste dagene.
Jeg har tenkt på livet, tiden, dagene, opplevelsene og alt som jeg mister for hver dag jeg opprettholder denne onde sirkelen. Jeg har tenkt på hva som egentlig er målet mitt. Jeg har tenkt på motivasjonen(e) jeg har for å bli frisk. Jeg har lest tilbake på bloggen min, og klart å funnet litt tilbake til meg selv igjen. I skrivende stund har jeg innsett at dette faktisk er kampen. Jeg må kjempe. Jeg skal jo bli frisk. Jeg er jo Frida, og Frida vet jeg ønsker å bli fri og frisk mer enn noe annet. Frida skal det.
Men hvordan? Det er det store spørsmålet som har surret rundt i hodet mitt de siste dagene. Hvordan skal jeg klare å komme meg ut av den onde sirkelen med tvangstanker og anoreksihandlinger? Hvordan finne styrke til å trosse anoreksimonsteret som er på størrelse med fjell, når jeg er så fastlåst og fanget i det. Jeg har tenkt litt tilbake på hvordan jeg har klart det før. Gravd litt i hukommelsen og erfaringer jeg har gjort meg i løpet av disse seks årene. Jeg trenger en ny start. En “ren”, frisk og ny start i samarbeid med behandlerne. Jeg har klekket ut en plan nemlig. Planen går ut på å begynne å spise vanlig mat igjen. Mat jeg er trygg på. Jeg har skrevet en kostliste med mat jeg kjenner jeg er trygg på og har mulighet til å klare å spise. Det er ikke mange like mange kalorier som jeg får i sonden, men det er en start. En start hvor jeg kan bevise for meg selv at jeg faktisk trenger mat, og enda mer mat for å gå opp i vekt. Haken er at opplegget her er veldig firkantet og jeg er jammen ikke sikker på om de går med på det. Jeg håper inderlig at de gjør det, for jeg klarer ikke flere dager med dette opplegget og tilværelsen jeg er i nå. Jeg trenger å se at ting går fremover. Jeg vil hjem, bli fri, bli frisk. Jeg klarer ikke mer. Jeg håper bare forslaget mitt kommer igjennom, og at de tror på at dette kommer fra meg, for det er faktisk noe jeg har tro på. Jeg mener alvor. Jeg er villig til å ta opp kampen å begynne å spise igjen for å komme meg videre. Jeg vil kjempe fordi jeg vil leve.
~Frida~
Æ håpe dæm høre på dæ, og lar dæ vær med å bestem hverdagen din. Samtidig som æ håpe dæm kan hjelp dæ litt mer med tvang og angst, så du slipp å bær på det helt sjøl.
SvarSlettÆ har trua på dæ! <3
(Fine vårbilda! :) )
Godt å høre Frida, det er så viktig å se tilbake for å prøve å finne den Fridaen vi alle vet du er. Jeg skjønner det veldig godt i forhold til at du vil finne et opplegg du kan gå med på, men samtidig er jeg usikker på om de vil gå med på det, de er firkantede, men det er nok aller mest på grunn av at situasjonen er så alvorlig at det faktisk er livet ditt det står om. Jeg ville rådet deg til å forsøke å forbrede deg på at du kanskje må "forhandle", komme frem til et kompromiss mellom din nåværende plan og deres. Jeg vet det er så inni granskogen vanskelig, men samtidig kan vel et kompromiss være bedre enn slik det er i dag?
SvarSlettKjemp, kjære venn, for livet er så uendelig verdt å kjempe for- du har det foran deg og du skal oppleve så mye så mye godt og vakkert!
<3<3<3<3<3<3
Æ kjenne at æ bli så glad når du skriv sånne her innlegg Frida! :-) Det kjems t å bli vankselig, men vi allj har trua på dæ! Det e så bra at du sjøl e villig ta opp kampen! Du e sterk, og det her e nå du virkelig vil, og da klare du det.
SvarSlett"Life is special, enjoy it, one step at a time"
og du vil sjå at ting ska gå framover, det ska bli lysar tida, og du ska skinn som sola <3
Klem Plinga di :)