lørdag 28. mai 2011

savn

Jeg savner meg selv



Hvorfor skal det være så vanskelig å gå opp i vekt?
Jeg vil jo skinne som sola igjen.

jeg vil bli fri

~Frida~

5 kommentarer:

  1. Trist å se at du sliter så mye, håper virkelig du blir frisk. Press deg selv til det ytterste for å trosse angsten. Bestem deg. Noe som definitivt er lettere sagt enn gjort. Likevel gjør vi mennesker mye av det ''psykiske'' i form av forstyrrelser mer komplisert- til en en viss grad. Husk; alt er mulig.
    Etterhvert som du finner din metode for å slette angsten og ''anoreksi-trollet'' vil du forhåpentligvis se resultater - å bli frisk.

    Ha forventninger til fremtden, og prøv ikke å synke ned i tidligere skuffelser. Livet er for spennende til å bli oppgitt. Gå forhåpningsfullt inn i det.
    Oppmuntringen til å bli frisk forlater deg aldri, du forlater den. Uansett hvor vanskelig livet kan synes, så er det å leve med håp viktigst av alt. Prøv å la forventning prege helheten- ikke kjør deg fast i småting. Livet er for kort til å leve i mørke - gå oppmuntret ut i solen.

    Lykke til, dette kan du klare!

    SvarSlett
  2. Kjenner meg så utrolig igjen i følelsene du beskriver her, Frida. Jeg savner også meg selv, men guri - jeg har begynt å kjenne på meg selv igjen, og det er den beste følelsen i hele verden. Jeg trodde selv aldri jeg skulle få kjenne på litt av ekte meg igjen. Anoreksien tar fortsatt stor plass, og noen ganger tar den all kontroll, men i noen minutter klarer jeg av og til å kjenne på en annerledes form for frihet. Ikke helt fri - men mye friere. Jeg kjenner på å være meg selv. Ta valg på grunnlag av det jeg vil selv - og ikke på grunn av hva anoreksi, angst, depresjon og alle andre monster vil.

    Vektøkningsfasen var for min del beintøff. Jeg hadde ikke like langt opp å gå som deg, men likevel føltes det umulig. Men stå på Frida! Stå på, for selv om det ikke virker sånn nå, så blir det MYE bedre til mer du går opp. Du får mer Frida av å gå opp. Du får mer fornuft og du kommer nærmere friskhet. Normalvekt betyr ikke automatisk friskhet, men det betyr MYE mer enn jeg noen gang hadde trodd før jeg er her.

    STÅ PÅ, tross, kjemp. Jeg heier på deg kjære, kjære deg. Du er slik en nydelig person og jeg blir så inspirert av å lese når du skriver om alle de nydelige drømmene dine. Du er sterk, og du klarer dette. Du er FRIDA - ikke noe anoreksimonster. Du skal bli frisk. Livet venter på deg. Verden trenger deg. Fine deg, jeg sender deg en stor klem. Det er beintøft, men du er beintøff, og du klarer dette.

    Lykke, lykke til! <3

    SvarSlett
  3. sv: Det er mer enn bare lov. Jeg tror det er livsnødvendig <3

    Varme klemmer til deg lille venn <3

    SvarSlett
  4. http://www.youtube.com/watch?v=PQZhN65vq9E

    klem fra Vilde <3
    tenke på dæ masse snuppa :))

    SvarSlett
  5. VI savne DÆ vi og!! Herregud, som vi gjør det.. Det går itj an å beskriv det. Det e nånn som mangle i vennegjengen. Frida! Men vi vente på dæ. Plassen din står å vente på dæ. :)
    Og æ glede mæ så utrolig te du bli frisk. Æ har virkelig trua på dæ, snuppa. Du må aldri mist trua på dæ sjøl no som du har fått den litt tebake.

    LOVE YOU! <3

    SvarSlett

gode ord dør sist