advokatbesøk og tanker

Da har jeg heldigvis fått snakket en del med advokaten min. Han virket veldig flink. Vi diskuterte en del ting angående behandlingen jeg har fått og får, og hva som eventuelt er å klage på. Det var utrolig godt å endelig bli hørt. jeg fortalte litt om hvordan jeg opplevde behandlingen her og hva jeg ønsker.
Jeg fikk en god del gode råd om hva som var lurt å gjøre før jeg eventuelt sender inn en klage til kontrollkomisjonen. Hva vil jeg med dette? jeg vil komme på frivillig istede for tvang, få den behandlingen jeg trenger, bli hørt, få medvirke i min egen behandling, begynne å spise etc. Det verste som finnes er å bli holdt tvangsinnlagt i et behandlingsopplegg som ikke fungerer, på et sted som gjør meg sykere. Vi ble enige om å bruke den neste uken til å finne ut alternative plasser jeg kan være til jeg eventuelt får plass på levanger igjen.
Det jeg ønsker er komme over på frivillig, medvirke behandlingen og skape et likeverdig samarbeid til jeg når BMI 15, og hvis Levanger vil ta imot meg da, blir det det beste. Men hvis de holder fast på BMI 17, vil jeg dra hjem og fortsette kampen hjemme sammen med mine kjære i friske og sunne omgivelser. Målet er å bli frisk. Målet mitt er å få til dette på best mulig måte, slik at jeg kan komme meg gjennom dette helvetet. Nå står jeg mitt i helvetet og har nok med å bare klare å holde ut.
Jeg skjønner det er vanskelig for både foreldrene mine, behandlerne, kjæresten min og andre å tro på meg, fordi sykdommen er så sterk. Men dette kommer fra hjertet mitt. Fordi jeg så inderlig vil bli frisk.
Jeg skjønner de hele tiden er redde for hva jeg kan finne på, hva anoreksien kan få meg til å gjøre, hva som vil skje, men en sjanse til å bevise at jeg faktisk vil få til dette synes jeg at jeg fortjener. jeg trenger en sjangse.
Ikke enda. Jeg er ikke sterk nok enda, men når jeg når en bmi på 15, vet jeg at jeg er sterkere og friskere og frisk nok til å kjempe hardere mot anoreksien. Inntil da må jeg fortsette å kjempe kampen min her på østmarka, eller eventuelt forhåpentligvis Levanger. Det hadde absolutt vært det beste.

Som sagt, målet er å bli frisk.
~Frida~