Da har jeg heldigvis fått snakket en del med advokaten min. Han virket veldig flink. Vi diskuterte en del ting angående behandlingen jeg har fått og får, og hva som eventuelt er å klage på. Det var utrolig godt å endelig bli hørt. jeg fortalte litt om hvordan jeg opplevde behandlingen her og hva jeg ønsker.
Jeg fikk en god del gode råd om hva som var lurt å gjøre før jeg eventuelt sender inn en klage til kontrollkomisjonen. Hva vil jeg med dette? jeg vil komme på frivillig istede for tvang, få den behandlingen jeg trenger, bli hørt, få medvirke i min egen behandling, begynne å spise etc. Det verste som finnes er å bli holdt tvangsinnlagt i et behandlingsopplegg som ikke fungerer, på et sted som gjør meg sykere. Vi ble enige om å bruke den neste uken til å finne ut alternative plasser jeg kan være til jeg eventuelt får plass på levanger igjen.
Det jeg ønsker er komme over på frivillig, medvirke behandlingen og skape et likeverdig samarbeid til jeg når BMI 15, og hvis Levanger vil ta imot meg da, blir det det beste. Men hvis de holder fast på BMI 17, vil jeg dra hjem og fortsette kampen hjemme sammen med mine kjære i friske og sunne omgivelser. Målet er å bli frisk. Målet mitt er å få til dette på best mulig måte, slik at jeg kan komme meg gjennom dette helvetet. Nå står jeg mitt i helvetet og har nok med å bare klare å holde ut.
Jeg skjønner det er vanskelig for både foreldrene mine, behandlerne, kjæresten min og andre å tro på meg, fordi sykdommen er så sterk. Men dette kommer fra hjertet mitt. Fordi jeg så inderlig vil bli frisk.
Jeg skjønner de hele tiden er redde for hva jeg kan finne på, hva anoreksien kan få meg til å gjøre, hva som vil skje, men
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
er jo en grunn til at det nå er kommet til så ekstreme tiltak..de gjør det jo for at du ikke skal dø da..virker ikke som du helt fatter alvoret..hvordan skal du klare dette hjemme??hadde du klart det hadde du jo vert hjemme nå!du syns det er et helvete å få kalorier i kroppen,er jo det som er greia her du vill ikke legge på deg!sorry asså du trenger 24/7 vakt...
SvarSlettPrøv å les det du selv har skrevet i bloggen da... Du er veldig ambivalent, tror du er så syk at du ikke vet når det er frida og når det er anoreksien som prater. I tillegg, så underernært som du er, er det vanskelig å tenke ordentlig klart.
SvarSlettBeklager, men her tror jeg ikke det er Frida, men anoreksien som prater. Du får det ikke til der, du klarer ikke stå i mot tvangen og anoreksien. Hvordan skal du da klare det hjemme? Du trenger denne hjelpen for å ikke dø, og for å livet tilbake. Få nydelige Frida tilbake! Stå på kjære deg, jeg har troen på deg, du virker kjempesterk! Men tror ikke at du klarer å slå ihjel anoreksien alene, uten den strenge behandlingen du får nå.
Kjære lille frida!
SvarSlettJeg skjønner at du vil hjem, at behandlingsopplegget er tøft for deg, og at du ikke føler at det hjelper deg noe som helst på vei. Men det gjør det, uten at du selv føler det, for tvangsbehandling føles aldri riktig eller rettferdig uansett. Dette er noe du MÅ igjennom for å komme deg videre i bli frisk prosessen. Å reise hjem er ikke noe alternativ, for hvorfor skal det gå bra hjemme når det ikke går bra på østmarka? Hvordan skal du stå i mot trangen til å kaste opp hjemme, når du ikke har klart det på østmarka?. Det er anoreksien som snakker nå, og ikke den friske frida. Jeg vet det er vondt å ha det slik som du har det nå, men du må rett og slett bare bite tennene sammen og tenke på dette som et nødvendig onde du må igjennom.
Inderst inne, langt inne i hjertet ditt Frida, så tror jeg du vet det selv. Å reise hjem nå ville mest sannynligvis vært selvmord. Ikke fordi du er svak, ikke fordi du ikke er verdifull, ikke fordi du er et dårlig menneske på noen som helst måte, men fordi anoreksien er så sterk og kroppen så underernært. Underernæring og anoreksi gjør rare ting med hodet. Man klarer ikke tenke klart. Det er vanskelig å skille fornuft og sykdom. Det er vanskelig for deg, og det er enda vanskeligere for de rundt deg å vite hva de skal gjøre. Hvem de skal tro på. Man sier mye rart når man har et monster i hodet.
SvarSlettJeg tror Frida trenger å bli fratatt all kontroll nå. For å blomstre trenger du å gå opp i vekt. Vekten må opp og kroppen må bli friskere. Å miste kontrollen over sitt eget liv er grusomt. Et levende helvete, men husk at det ikke skal være sånn for alltid. Det jeg ville jobbet med advokaten din med er å få et bedre tilbud når det gjelder samtaler. Anoreksi handler tross alt om så utrolig mye mer enn mat. Du trenger noen å prate ut med. Få satt ord på ting i stede for å vise det med handlinger. Noen med erfaring, kompetanse. Noen som vet hvordan de kan hjelpe.
Stå på Frida, jeg heier på deg, og en dag skal du løpe over en grønn blomstereng med Lars ved din side og kunne spise en god middag og nyte det <3
Skriver meg på kommentaren over!
SvarSlettHeier på deg, fine Frida! Uansett hva som skjer fremover, så håper jeg det blir bra for deg!